Kulturmiljøet er vurdert til å ha regional verdi, jf. Oversikt over verneverdige kulturmiljøer som forteller viktige deler av Buskeruds historie (Kulturminnekompasset, Buskerud fylkeskommune 2017).
Lenke: https://bfk.no/_f/p104/i46ddab40-8027-4bfe-9c21-692ab42be3fa/vedlegg-oversikt-over-verneverdige-kulturmiljoer-i-buskerud.pdf
OPPSUMMERING
Kulturmiljøet omfatter spor etter gruveanlegget i Konnerudkollen, Baklia med Kontaktstollen og bygningsruiner fra siste driftsperiode, Verkenselva med blant annet Stordammen og rester etter seks pukkverk og smeltehytte fra 1700-tallet. Bergverksdrift har vært viktig i Buskeruds historie, og det har vært bergverksdrift på Konnerud i Drammen i nesten 200 år. Gruvedriften kom i gang i 1729, og gruvene var i drift i flere perioder på 1800-tallet og 1900-tallet. Det utviklet seg et eget lokalsamfunn på Konnerud med tilhørende infrastruktur, og det ble innført sosiale ordninger.
BELIGGENHET
Kulturmiljøet omfatter et skogsområde ved Konnerudkollen i Drammen, like nordvest for Konnerud og strekker seg rundt 1200 meter mot vest, nær grensen til Nedre Eiker.
BESKRIVELSE
Konnerudgruvene er et gruveområde med opprinnelse tilbake på 1600-tallet da det foregikk jernmalmdrift, men gruvedriften kom først i gang i 1729 under ledelse av brødrene Ulrich og Johan Friderich Cicignon.
Den første smeltehytta ble reist på Selvig i Sande, for der var det vannkraft til knusing av malmen. I 1736 overtok Grev Friderich Anthon Wedel Jarlsberg rettighetene i området og bygde malmknuseri, smelteovn og vaskeri. I 1737–38 tilkalte greven fagfolk fra Tyskland, og hele bergverksvirksomheten foregikk nå på Konnerud.
Vannløpene ble regulert ved å bygge damanleggene Stordammen, Dalemyrdammen og Stubberuddammen. På den tida var det opptil 350 arbeider på verket. Det vokste et lokalt gruvesamfunn med administrasjon, eget rettsvesen og en trygdeordning «knappskattkassen» (fra det tyske Knappschaft).
Konnerudverkets offisielle navn var «Det Jarlsbergske Sølvhaltige Blye- og Kobber-Verk». De tyske bergmennene bidro med fagkunnskap om bergverksdriften, og gruvene fikk tyske navn som for eksempel «Gottes Hilfe in der Noth» (Guds hjelp i nøden) og «Gott mit uns» (Gud med oss).
Det ble utvunnet bly, sølv og kobber, og i 1745 jobbet om lag 500 mann på verket. Infrastrukturen for det økende samfunnet ble utvidet. Det ble bygd boliger for arbeiderne, det ble anlagt kirkegård i 1737, etablert skole i 1747 og bygd kirke i 1760.
Rundt 1770, etter at verket gikk med økende underskudd, måtte driften innstilles. Verket ble auksjonert bort til Christian Hickmann i 1777. Han bygde sagbruk, støperier, spikerverk, teglverk og møller. Hickmann ble slått konkurs i 1789.
Gruvene var i drift i kortere perioder på 1800-tallet. Det belgiske selskapet «Mines de Jarlsberg» overtok verket og satte i gang ny drift i 1905 for å utvinne sink. Det ble anlagt en ny stoll med en lengde på 800 meter, og det ble anlagt knuseri og vaskeri ved tunnelens utgang.
I dag er det bevarte spor etter gruveanlegget i Konnerudkollen, Baklia med Kontaktstollen og bygningsruiner fra siste driftsperiode, Verkenselva med blant annet Stordammen og rester etter seks pukkverk og smeltehytte fra 1700-tallet.
VERNEVERDI
Kulturmiljøet Konnerudgruvene forteller om bergverksdriften som har vært svært viktig i Buskerud. Det foregikk bergverksdrift på Konnerud i flere perioder fra 1700-tallet til 1900-tallet. Spor etter verkets drift samt noen bevarte hus fra den tida har kulturhistorisk verdi.
I Drammen kommunes kulturminneregistreringen for Konnerud er det nevnt bygninger som tilhørte Konnerud gruvemiljøet. Disse bygningene blir vurdert til å ha svært høy verneverdi og står både i Sophie Amalies vei og Eleonoras vei.
NYTTIGE KILDER
Drammen kommunes kulturminneregistrering for Konnerud
Konnerudgruvene
Jo Sellæg (red.): Drammen. By i utvikling gjennom 400 år (Brakar AS, Drammen, 2010)