Kulturmiljøet er vurdert til å ha regional verdi, jf. Oversikt over verneverdige kulturmiljøer som forteller viktige deler av Buskeruds historie (Kulturminnekompasset, Buskerud fylkeskommune 2017).
Lenke: https://bfk.no/_f/p104/i46ddab40-8027-4bfe-9c21-692ab42be3fa/vedlegg-oversikt-over-verneverdige-kulturmiljoer-i-buskerud.pdf
OPPSUMMERING
Drammen er Buskeruds fylkeshovedstad. Kulturmiljøet omfatter byaksen med Bragernes torg, bybrua og Strømsø torg. Byaksen er et monumentalt arkitektonisk og byplanmessig grep som knytter Bragernes- og Strømsøsiden sammen, og som har gitt sterke føringer for byens utvikling. Bebyggelsen er med på å vise det moderne Drammens fremvekst fra oppbyggingen av Bragernes torg etter den store bybrannen i 1866, til oppføringen av forretningsbygg i senmodernisme. Mye av bebyggelsen i kulturmiljøet har høy eller svært høy verneverdi.
BELIGGENHET
Kulturmiljøet omfatter byaksen i Drammen, og inkluderer Bragernes kirke, Bragernes torg, bybrua og Strømsø torg.
BESKRIVELSE
¤ Bragernes torg
I den store bybrannen i 1866 brant svært mye av bebyggelsen på Bragernes ned. Oppbyggingen av byen skjedde etter den gjeldende bygningsloven som hadde til hensikt å regulere brannsikre, trygge og sunne byområder. Store deler av Bragernes var lagt i ruiner, og dette førte til at man fikk mulighet til å regulere området som en helhet. Dette resulterte i en ny byplan som var regulert i et rutenettmønster med brede gater og tre allmenninger (branngater) som skulle forhindre nye storbranner.
Allmenningene er synlige også i dag, i Gamle kirkeplass, Bragernes torg og Erik Børresens allé. Bragernes kirke, teateret, rådhuset og børsen er blant bygningene som ble reist etter bybrannen.
Bragernes har i mange hundre år vært en viktig handelsplass. Bragernes har hatt kjøpstadfunksjoner siden 1662 og i 1715 fikk Bragernes og Strømsø kjøpstadrettigheter. Siden foreningen av Bragernes og Strømsø til én by i 1811 har Bragernes vært det økonomiske og administrative tyngdepunktet i Drammen.
Det har foregått torghandel mellom bønder og byfolk på Bragernes torg i lang tid. Her ble det solgt blant annet bær, frukt og grønnsaker. Det ble avholdt årlige markeder fra 1738 til 1908, og folk kom langveis fra for å handle på torget. Torget har også vært et sted befolkningen samlet seg under møter og større markeringer.
Bragernes torg ble utvidet og fikk sin nåværende form etter bybrannen i 1866. Torgets størrelse og utstrekning ble bestemt etter de få bygningene som overlevde bybrannen. Flere av forretnignsgårdene rund t torget er oppført like etter den store bybrannen, andre er fra siste halvdel av 1900-tallet.
¤ Bragernes kirke, rådhuset og brannvakta
Den gamle Bragernes kirke (bygd rundt 1700) sto på Gamle Kirkeplass, men brant ned under bybrannen i 1866. Den nye Bragernes kirke ble bygd i 1871 etter tegninger av Ernst Norgrenn. Kirken ble oppført som en langkirke i nygotisk stil. Bak Bragernes kirke finnes villabebyggelse fra slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet.
Drammen rådhus og brannvakta ligger på hver side av Kirkegata, en om lag 25 meter bred gate som fører fra torget opp til kirken. Brannvakta ble oppført før bybrannen og var en av få bygninger som overlevde brannen. Bygningen ble retningsgivende for utformingen av det nye torget.
Drammen rådhus stod ferdig i 1871. Bygningen ble tegnet av Niels Stockfleth Darre Eckhoff og ble oppført i upusset, rød teglstein og har klare likhetstrekk med brannvakta. Rådhuset rommet en rekke ulike funksjoner som for eksempel politikammer, rettslokale og forlikskommisjon, representantskapssal, kontorer for byfogden og tegneskole for håndverkere som skulle ta svenne- eller mesterbrev.
¤ Bybrua og byaksen.
Den gamle bybrua mellom Bragernes og Strømsø ble tatt i bruk i 1812 og stod fram til 1936. Dette var en vippebro som kunne åpnes for å slippe igjennom båttrafikk. Dagens bru er tegnet av arkitektene Herman Munthe-Kaas og Gudolf Blakstad. Brua er oppført i jernbetong og er utformet i funksjonalisme. Da brua sto ferdig i 1936 var det Skandinavias største betongbjelkebru. Brua var opprinnelig steinsatt med brustein.
Arkitekt Per Pihl var byplansjef i Drammen i etterkrigstiden og la viktige premisser for byens utvikling og arealplanlegging. I den midterste av de tre allmenningene/branngater på Bragernes ligger byaksen som går fra Strømsø torg, over bybrua til Bragernes torg og videre opp til Bragernes kirke. Byaksen utgjør et monumentalt byplanmessig grep hvor Bragernes kirke ligger i siktlinjen på Bragernes og Globusgården på Strømsø. Skogerbygget markerer festet for bybrua og trekker byaksen fra Strømsø til Bragernes.
¤ Strømsø torg
Strømsø var opprinnelig et ladested som vokste fram på 1600-tallet, med grunnlag i trelasthandel. Strømsø og Bragernes ble forent til én by i 1811, og oppføringen av den første bybrua i 1812 la grunnlaget for et torg ved bruenden på Strømsø-siden av elva. Tidligere var området ved Strømsø kirke og det gamle rådhuset sentrum på Strømsø, men da jernbanestasjonen ble bygget i 1868 ble Strømsø torg et svært viktig knutepunkt for byen. Biltrafikken preget torget i mange år.
Strømsø torg, slik vi kjenner det i dag, har en mer organisk form. Strømsø torg står dermed i kontrast til Bragernes torg som omsluttes av regelmessig kvartalsstruktur. Strømsø torg er omkranset av en rekke monumentale bygninger for viktige institusjoner og virksomheter i byen. Her finnes blant annet Norges bank (1842), Central hotell (1877) og den gamle latinskolen (1861).
¤ Forretningsbygg i senmodernisme
Arkitektene Ragnar Anker Nilsen (1913–2013) og Arne Grenager (1914–2009) har satt sitt preg på bybildet i Drammen. De har i etterkrigstiden tegnet mange forretningsbygg i sentrum. Nilsen og Grenagers forretningsgårder er oppbygd med skjelettkonstruksjon hvor ytterveggene ikke er bærende elementer. Dermed kunne det settes inn større vindusflater og fasadene kunne komponeres som såkalt «curtain wall». Både på Bragernes og Strømsø torg står forretningsbygg tegnet av disse to arkitektene.
Skogerbygget (1962), ved enden av Bybrua på Strømsø, er godt synlig og må kunne kalles et signalbygg. Bygget har en fri bruk av farger og overflatestruktur, og viser bruk av naturbetong. Globusgården på Strømsø er et annet eksempel. Den er oppført i to byggetrinn i 1960 og 1968, og skiller seg ut med sin elliptiske form og lave, karakteristiske gule fasade. Den ble bygd med tyske Kaufhof i Mannheim som forbilde. Globusgården ble oppført som en forretningsgård med butikker i begge etasjer, samt selskapslokaler og kafé i andre etasje.
VERNEVERDI
Kulturmiljøet omfatter et helhetlig bymiljø som viser viktig byhistorie og ulike byutviklingsgrep gjennom de siste 200 årene. Etter den store bybrannen i 1866 fikk Bragernes torg den utformingen det har i dag. Byaksen er et monumentalt byplanmessig grep, og er unikt i Buskerud-sammenheng. Kulturmiljøet har både kulturhistorisk verdi og opplevelsesverdi.
I tillegg omfatter kulturmiljøet en rekke verneverdige bygninger som viser utviklingen av byarkitekturen i Drammen. Kulturmiljøet omfatter flere bygninger med høy arkitektonisk verdi som er sentrale verk i Drammens og Buskeruds bygningshistorie, og som forteller om viktige institusjoner og virksomheter. Bragernes kirke, rådhus og brannvakt er sentrale bygninger i kulturmiljøet. Det samme er forretningsgårdene i senmodernisme, for eksempel Globusgården og Skogerbygget.
Kulturmiljøet er vurdert til å ha verneverdi i Drammen kommunes kulturminneregistrering for sentrum. Flere av bygningene har svært høy eller høy verneverdi i denne registreringen. Storparten av området er også oppført i NB!-registeret, som er Riksantikvarens register over nasjonale kulturhistoriske bymiljøer. Norges bank på Strømsø torg (ID 86463) er fredet etter kulturminneloven. Bragernes kirke (ID 83937) er en listeført kirke. Den fredete bygningen og den listeførte kirken er markert i kartet.
NYTTIGE KILDER
Drammen kommunes kulturminneregistrering
Riksantikvarens NB!-register
Jo Sellæg og Tor Adler Knudsen: Drammen. Det var en gang (Brakar AS, Drammen 1994)
Jo Sellæg (red.): Drammen. By i utvikling gjennom 400 år (Brakar AS, Drammen, 2004)