Kulturmiljøet er vurdert til å ha regional verdi, jf. Oversikt over verneverdige kulturmiljøer som forteller viktige deler av Buskeruds historie (Kulturminnekompasset, Buskerud fylkeskommune 2017).
Lenke: https://bfk.no/_f/p104/i46ddab40-8027-4bfe-9c21-692ab42be3fa/vedlegg-oversikt-over-verneverdige-kulturmiljoer-i-buskerud.pdf
OPPSUMMERING
Gulskogen gård og hageanlegg i Drammen er en god representant for de mange lystgårdene som det velstående byborgerskapet bygde i Buskerud på 1700- og 1800-tallet. Lystgården ble innviet i 1804 og er knyttet til Arbo-familien som hadde en sentral posisjon innenfor trelasthandelen i Drammen.
BELIGGENHET
Gulskogen gård (Nedre Eikervei 72) ligger i Drammen, ved Landfalløybrua som går over Drammenselva. Kulturmiljøet omfatter gårdsbebyggelse og hageanlegget som strekker seg ned mot Drammenselva.
BESKRIVELSE
En lystgård er en gård på landet til sommerbruk, også kalt landsted. Byborgerskapet flyttet ut til lystgårdene i sommerhalvåret for rekreasjon. Lystgårdene var også ofte være viktig for å sikre forsyninger til husholdningen. Slik sett var lystgårdene også avlsgårder. De store hagene og parkanleggene skiller lystgårdene fra bondegårdene på landsbygda.
Byggingen av lystgårder var avhengig av konjunkturene i samfunnet og byborgernes økonomi. Det var økonomisk oppgangstid innenfor handel, skipsfart og trelasttransport omkring 1800. Drammen var blant Norges største trelasthavner på denne tiden. Disse forutsetningene bidro til å legge grunnlaget for at det velstående borgerskapet hadde råd til å oppføre lystgårder i Drammensregionen. Det ble oppført hele 22 lystgårder i perioden 1790–1817, deriblant Anker-Berskaug, Sommerfryd, Bergh-Berskaug, Nordre Vivelstad, Austad og Gulskogen.
¤ Bebyggelsen på Gulskogen gård
Arbo-familien som hadde en sentral posisjon innenfor handelslivet i Drammen. De eide sagbruk og skip, og bodde på Strømsø. Peter Nicolai Arbo kjøpte gården på Gulskogen på auksjon i 1794. Gården het den gang Søndre Skaugen og tilhørte Hans Hansen Gulskogen som var en velstående bonde. Peter Nicolai Arbo og hans kone Anne Catherine Collett omgjorde gården til lystgård. Lystgården ble innviet i 1804. Gulskogen ble brukt som fast bolig fra 1828. Gulskogen stiftelse overtok anlegget i 1959, og gården er i dag en del av Drammens Museum.
Eiendommen er bebygd med hovedbygning, sidebygning, driftsbygning, stabbur og uthus. Tunet ligger ved Nedre Eikervei, mens det er anlagt park på den øvrige delen av gårdens eiendom.
Hovedbygningen er oppført i to etasjer og med mansardtak. Hovedbygningens fasader er symmetrisk utformet i nyklassisisme med pilastre og kvadersteinsimitasjon. Hovedbygningen var opprinnelig omgitt av to frittliggende sidebygninger. Hovedbygningen ble tilbygd med spisestue i 1861, og den lange sidebygningen i sveitserstil er fra 1880-årene. Interiøret er godt bevart fra tidlig på 1800-tallet, med empiremøbler, gardiner med pomponger og håndmalt kinesisk papirtapet.
Den gamle låven er revet, men det ble reist en ny, stor enhetslåve i 1887 på plassen hvor den gamle låven sto.
¤ Hageanlegget
Hageanleggene til mange av lystgårdene er for lengst borte, men Gulskogen gård er et sjeldent komplett anlegg hvor også parken er godt bevart. Hageanlegget er ca. 30 dekar stort og er anlagt etter mønster av store parkanlegg i Europa. Det er bevart dammer, prydplanter, nøttelund, lindelabyrint og en lindeallé på 265 meter langs elva.
VERNEVERDI
Gulskogen gård i Drammen er et godt bevart og sjeldent komplett lystgårdanlegg hvor bebyggelse og hageanlegg utgjør et helhetlig kulturmiljø. Kulturmiljøet er representativ for lystgårdene og lystgårdskulturen på 1700- og 1800-tallet. Kulturmiljøet har opplevelsesverdi og bebyggelsen har arkitektonisk verdi.
Hovedbygningen på Gulskogen gård ble fredet etter kulturminneloven i 1923. Den fredete bebyggelsen er avmerket på kartet.
NYTTIGE KILDER
Jo Sellæg: Drammen – blott til lyst (2014)
Einar Sørensen (red.): Gulskogen og landlivets gullalder (Drammens Museum, 2004)
Einar Sørensen: Gulskogen gård, Terra Buskerud
Gulskogen gårds venner: Gulskogen gård – Drammens perle (informasjonsbrosjyre)
Drammens Museum