Kulturmiljøet er vurdert til å ha regional verdi, jf. Oversikt over verneverdige kulturmiljøer som forteller viktige deler av Buskeruds historie (Kulturminnekompasset, Buskerud fylkeskommune 2017).
Lenke: https://bfk.no/_f/p104/i46ddab40-8027-4bfe-9c21-692ab42be3fa/vedlegg-oversikt-over-verneverdige-kulturmiljoer-i-buskerud.pdf
OPPSUMMERING
Tømmerfløting har vært en viktig del av industrihistorien i Buskerud. Det foregikk transport av tømmer i Lyngdalsvassdraget helt fram til 1965. Det ble transportert store mengder tømmer nedover vassdraget, blant annet til Kongsberg Sølvverk som hadde et stort behov for treverk i forbindelse med gruvedrifta. Lyngdalsvassdraget i Flesberg forteller en viktig del av historien tilknytta tømmerfløting og annen virksomhet i vassdrag. Det er bevart flere kulturminner av ulike typer langs vassdraget, blant annet dammer, sagbruk, kverner og husmannsplasser. Kvernandammen er et spesielt verdifullt kulturminne som representerer en utstrakt og mangfoldig bruk av vannkraften, med lang historisk kontinuitet.
BELIGGENHET
Kulturmiljøet omfatter Lyngdalsvassdraget i Flesberg som er rundt 20 kilometer langt. Lyngdalsvassdraget er et østlig sidevassdrag til Numedalslågen, som strekker seg fra noen tjern i området rundt Haugesjø og ned til Lampeland hvor det renner ut i Lågen. Lyngdalselva har en total fallhøyde på 188 meter – fra 368 moh. i Haugasjø til 180 moh. i Numedalslågen.
BESKRIVELSE
Det er blitt transportert store mengder tømmer nedover Lyngdalsvassdraget, blant annet til Kongsberg Sølvverk som hadde et stort behov for treverk i forbindelse med gruvedrifta. Lyngdalsvassdraget ligger i den såkalte circumferens til Kongsberg Sølvverk, det vil si innenfor området der alle skogeiere var pliktige til å frakte ved til gruvene.
Tømmerkvantumet har ligget på mellom 10 000–20 000 m³, men det minket etter 1950. Dette skyldes at en gikk over til å transportere ubarket tømmer med kjøretøy/lastebil på skogsbilveiene, og grunnet endringer i reguleringsbestemmelsene for Numedalslågen. Tømmerfløtinga i Lyngdalsvassdraget opphørte i 1965.
¤ Hvordan foregikk tømmerfløtinga?
Tømmertransporten foregikk ved at tømmer ble kjørt med hest ned til vassdraget vinterstid. Det lå i hauger i vannkanten og ble rullet ut i vannet når våren kom. Tømmeret ble samlet i ei grime slik at det kunne slepes etter robåter og etter hvert motorbåter på vannene. Tømmeret kunne lett hope seg opp i store tømmerhauger nedover elveløpet. Fløterne måtte løse opp i tømmerhaugene, noe som kunne være svært farlig.
Tømmeret ble målt og merket med kjøperens merke med merkejern, senere merkeøkser, slik at en skulle vite hvem som eide tømmeret. Knudsensmia i Mjøndalen, grunnlagt i 1896, var kjent for sine merkeøkser, og tømmerkjøpere fra hele Østlandet fikk sine merkeøkser herfra. Den er fortsatt i drift, men lager ikke merkeøkser lenger.
¤ Kulturminner langs Lyngdalsvassdraget
Det er dammer flere steder langs hovedvassdraget og dets sideelver, både tredammer og steindammer. Haugesjødammen, Strandedammen og Kvernandammen er de største. Alle disse tre dammene er murt i gråstein og har luker. Med lukene kunne en regulere vannmengden i elva, og en kunne stikke tømmeret ut igjennom dammen.
Kvernandammen ligger ved utløpet av Vatnebrynvannet ved gården Kvernan, noen få kilometer nord for Lampeland. Det har vært dam her siden 1600-tallet, da Lyngdalsvassdraget ble brukt til fløting av lakterved til Sølvverket på Kongsberg. Lakterved er en betegnelse for korte og tynne tømmerstokker som ble brukt til å sprenge ut gruveganger.
Dammen har tjent mange formål, både til fløting, mølle, sagbruk og til et mindre kraftverk. Det er dokumentert mølledrift her før 1670, og det har vært bygdemølledrift her fra 1801. Ved Haugesjødammen var det også mølle og sagbruk, men også trevarefabrikk.
Dagens dam ble murt opp i stein i 1911 og er 73 meter lang med fire luker. Den har to hovedluker, en fløtningsluke og en luke til kraftverket. Det ble bygd et lite kraftverk i 1918. Det ga strøm til både mølle, sagbruk og gårdshusholdningen på Kvernan. Kraftverket var i drift fram til 1986.
VERNEVERDI
Lyngdalsvassdraget i Flesberg forteller en viktig del av historien tilknytta tømmerfløting og annen virksomhet i vassdrag. Det er bevart flere godt bevarte kulturminner som forteller om hvordan vannkraften i vassdraget er brukt. Blant annet representerer Kvernandammen en utstrakt og mangfoldig bruk av vannkraften, og har lang historisk kontinuitet.
Kvernandammen er oppført i temaplanen Dammer som kulturminner (2013) av Norges vassdrags- og energidirektorat.
NYTTIGE KILDER
Flesberg historielag: Kulturminner langs Lyngdalsvassdraget (2010)
Norges vassdrags- og energidirektorat: Kulturminner langs Numedalsvassdraget: Plan for registrering, bevaring og bruk av fløtningsminner og andre kulturminner langs Numedalslågen og utvalgte tverrelver (forprosjektrapport, juli 1997)
Norges vassdrags- og energidirektorat: Dammer som kulturminner (NVE rapport nr. 64 – 2013)