Kulturmiljøet er vurdert til å ha regional verdi, jf. Oversikt over verneverdige kulturmiljøer som forteller viktige deler av Buskeruds historie (Kulturminnekompasset, Buskerud fylkeskommune 2017).
Lenke: https://bfk.no/_f/p104/i46ddab40-8027-4bfe-9c21-692ab42be3fa/vedlegg-oversikt-over-verneverdige-kulturmiljoer-i-buskerud.pdf
OPPSUMMERING
Lyngdal i Flesberg er ei helhetlig og klart avgrensa grend som viser jordbrukslandskap og bebyggelse fra 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet. Her er mange verneverdige bygninger. Lyngdal kirke er et særlig verdifullt kulturminne i kulturmiljøet. Kulturmiljøet forteller historien om jordbruket i grendene i skogbygdene i Buskerud, en landskapstype som er det er mange eksempler på i vårt fylke.
BELIGGENHET
Kulturmiljøet omfatter de sentrale delene av Lyngdal, det vil si jordbruksområdet rundt kirken og den tidligere skolen.
BESKRIVELSE
I forbindelse med kulturlandskapsprosjektet i Flesberg i 1996 ble det skrevet en rapport som omtaler blant annet tun og bygninger. Området kalt Lyngdal omfattet 30 gårder eller plasser. Kulturmiljøet sammenfaller i stor grad med området som er med i «Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i Buskerud», men har ikke med seg utkantene av bygda. Kulturmiljøet består av 15 gårder.
¤ Jordbrukslandskapet
Det er fast bosetting på storparten av gårdene, og det drives jordbruk de aller fleste steder. Mange gårder har helhetlige tun med mange eldre bygninger. Det er stor variasjon i våningshusene. De eldste er trolig ei 1600-talls treromsstue på Fekjan og stue på Lyngjorda fra 1680 som ble fullstendig ombygd i 1924. Videre kan nevnes en stor, upanelt midtkammerbygning fra midten av 1800-tallet på Livland og en stor bygning ombygd i sveitserstil på Mellom-Bekjorden. På den tidligere husmannsplassen Høljerud finner vi fortsatt ei lita tømmerstue.
Her er bevart tømmerlåver, de fleste av dem riktignok bygd inn i nyere driftsbygninger. Det er en del driftsbygninger i bindingsverk fra første del av 1900-tallet. De fleste har antakelig tømmerfjøs, men Bakke og Nord-Kleivjorden har driftsbygninger fra 1930-åra med teglsteinsfjøs. Så å si alle bruk har stabbur, og de største gårdene har to stykker. Det er flere toetasjes enn enetasjes stabbur. Det er kjellerbuer på fem bruk, noe som er relativt mange i forhold til andre områder. Videre er det sommerstuer på sju gårder og vasshus på åtte. Det er en del vedskjul, fire smier og sju sommerfjøs. De fleste gårdene er middels store og har hovedsakelig fulldyrka engarealer. Det er en del mindre arealer med gammel kulturmark, men dette er ikke noe framtredende trekk i landskapet. Her er det styvingstrær, mest ask.
¤ Lyngdal kirke
Sentralt i bygda ligger Lyngdal kirke. Sannsynligvis var det allerede i middelalderen en kirke i Lyngdal, dette må ha vært en stavkirke. Den nåværende kirken ble bygd i 1690-åra. Kirken ble ombygd og utvidet til korskirke i 1730-åra. Den er i tømmer, panelt og hvitmalt. Hele kirken er rikt dekorert.
VERNEVERDI
Lyngdal i Flesberg er ei helhetlig og klart avgrensa grend som viser jordbrukslandskap og bebyggelse fra 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet. Her er mange verneverdige bygninger, og det er gjort få endringer i nyere tid. Kirken er et særlig verdifullt kulturminne i kulturmiljøet og er avmerket på kartet.
I Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap har Lyngdal fått svært høy botanisk verdi og høy kulturhistorisk verdi, og er derfor vurdert å ha regional verdi.
NYTTIGE KILDER
Fylkesmannen i Buskerud og Buskerud fylkeskommune: Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i Buskerud (rapport 1999)