Vinoren er en del av kulturmiljøet Kongsberg sølvverk med Vinoeren og Skarregruvene. Kulturmiljøet er vurdert til å ha regional verdi, jf. Oversikt over verneverdige kulturmiljøer som forteller viktige deler av Buskeruds historie (Kulturminnekompasset, Buskerud fylkeskommune 2017).
Lenke: https://bfk.no/_f/p104/i46ddab40-8027-4bfe-9c21-692ab42be3fa/vedlegg-oversikt-over-verneverdige-kulturmiljoer-i-buskerud.pdf
OPPSUMMERING
Bergverksdrift har vært svært viktig i Buskerud. Kongsberg Sølvverk var et av Norges viktigste bergverk og et av de største sølvverkene i Europa. Kongsberg Sølvverk forteller om 335 års gruvedrift siden funnet av sølvforekomstene i 1623 og fram til 1958. Gruvedriften var utgangspunktet for at bergstaden Kongsberg (Konningsberg) ble grunnlagt av kong Christian IV i 1624. Delområdene Vinoren i Flesberg og Skarragruvene i Øvre Eiker bidrar til å fortelle om hvor omfattende gruvedriften til Kongsberg Sølvverk var. Kulturmiljøet har høy kildeverdi, historisk verdi, sjeldenhetsverdi og opplevelsesverdi.
BELIGGENHET
Kulturmiljøet omfatter tre delområder: Sølvverket vest for Kongsberg by, Vinoren i Flesberg om lag 4–5 kilometer vest for Svene og Skarragruvene i Øvre Eiker, som ligger sørøst for innsjøen Dørsjø.
BESKRIVELSE
¤ Kongsberg Sølvverk
Det har vært drevet bergverksdrift på kobbermalm i Kongsberg tilbake til 1400-tallet, men det var først da det ble gjort funn av sølv i Gruveåsen i 1623 at sølveventyret på Kongsberg startet. Kong Christian IV grunnla Kongsberg Sølvverk i 1623. Det ble benyttet tysk kompetanse, med bergmenn fra gruvedistriktene Sachsen og Harz i Tyskland, i oppstartsfasen. Etter hvert ble det flere norske arbeidere i gruvene. Den tyske innflytelsen gjenspeiler seg blant annet i de mange tyske gruvenavnene, slik som for eksempel Gottes Hülfe in der Noth (Guds hjelp i nøden) og Gnade Gottes gruve (Guds nåde).
Sølvverket var i drift fram til 1958. Det ble produsert 1350 tonn sølv på Kongsberg i perioden 1623–1958. Det meste av sølvet gikk til myntproduksjonen. Den kongelige Mynt, på Vestsida i Kongsberg, ble lenge drevet som en del av Sølvverket. Sølvverket har i kortere perioder også drevet jernverk og en kruttfabrikk. Kongsberg Sølvverk omfatter et av Norges mest omfattende gruvesystemer med ca. 300 bevarte gruvesjakter og mellom 1500–2000 skjerp. Det er også bevart dammer, vannrenner, hjulstuer, inskripsjoner og bebyggelse tilknyttet Sølvverket i området.
Sølvverket la grunnlaget for at bergstaden Kongsberg ble anlagt. Bergstaden Kongsberg – Vestsida og løkkelandskapet er nærmere omtalt med en egen presentasjon.
¤ Underberget og Overberget
De eldste og største gruvene finnes i de to åtte kilometer lange fallbåndene Underberget og Overberget. Her lette bergmenn etter sølvforekomster, brøt løs malm og gråberg og fraktet det opp i dagen, skilte ut sølvholdig stein og videreforedlet den. Kongens gruve og Gottes Hülfe in der Noth er blant de største gruvene, og flere av gruvene er svært dype. Kongens gruve er 1068 meter under dagen.
¤ Damanlegg
Det ble anlagt en rekke damanlegg og vannrennesystemer for å forsyne bergverket med driftsvann på 1600- og 1700-tallet. Dammene var viktige for å samle nok vann til å drive vannhjul som igjen drev pumper og heiser i gruvene.
Kongens dam ble anlagt i 1711–1713 og har det største vannmagasinet i Sølvverkets kjerneområde. Kongens dam består av en stor dobbel gråsteinsmur med rosentorv som tetningsmiddel. Denne damtypen er etter modell fra bergverk i daværende kurfyrstedømmet Sachsen i Tyskland og er typisk for bergverkets dammer på 1700-tallet. Dammen er senere ombygd og påbygd.
¤ Hans Sachsen gruve og bygningsmiljø fra 1860- og 1870-tallet
Det er kjent rundt 70 gjenstående bygninger som ble bygd og brukt av Kongsberg Sølvverk. Et svært godt bevart bygningsmiljø finnes ved Hans Sachsen gruve. Gruva ble funnet i 1629 og er oppkalt etter fyrsteslekten i kurfyrstedømmet Sachsen i Tyskland, hvor mange bergmenn kom fra. Bebyggelsen er fra ca. 1867–1900 og består av overstigerbolig, sakkerhus (arbeiderbrakke, 1882), to kahus (sjaktoverbygg, 1867 og 1871), smie, uthus og en rekonstruert hestegjøpel av type som var vanlig rundt 1800.
¤ Sakkerhusene
Sakkerhusene ligger i Saggrenda, like ved hovedinngangen til gruveområdet. Her er det bevart et tun med tre store tømmerbygninger i sveitserstil, tegnet av Georg Andreas Bull og oppført i perioden 1867–1874. Disse er kjent som sakkerhusene og fungerte som arbeidsbrakker for sølvverksarbeidere.
¤ Kronene i Håvet
Siden Frederik IVs besøk i 1704 har det vært tradisjon for å hugge inn monogrammene til besøkende regenter ved Skjeggetrengslet. Kronene i Håvet – kongenes berg – er blitt et symbol for bergstaden Kongsberg.
¤ Vinoren
Gruvefjellet Vinoren var et av de viktigste gruveområdene til Kongsberg Sølvverk, foruten Overberget og Underberget ved Kongsberg. Det ble satt i gang stordrift i 1728 da det ble gjort funn av sølv. Over 700 personer arbeidet ved verket i Flesberg i 1770. Mange av gruvearbeiderne drev jordbruk på si.
Kulturmiljøet omfatter et gruveområde ved gruvefjellet Vinoren i Flesberg, med om lag 25 sølvgruver og over 100 skjerp. Det er kjent 37 stoller ved Vinoren. Det finnes også hjulstuer og tomter etter pukkverk. Det ble bygd både damanlegg og bygninger i tilknytning til gruvedriften.
Christianus Sextus gruve, Dronning Sophia Magdalena gruve og Norske Løve gruve var blant de største gruvene og ligger sentralt i kulturmiljøet. Christianus Sextus gruve har navn etter kong Christian VI. Kongsberg Sølvverk drev gruva fram til 1790, deretter Vinoren Sølvverk i perioden 1857–1878 og Trollerud sølvverk i perioden 1912–1913. Dronning Sophia Magdalena gruve ble funnet i 1729 og har navn etter Christian VIs dronning. Norske Løve gruve var den siste gruven i drift fram til Sølvverket stanset gruvedriften i 1956. Gruva var første gang i drift i perioden 1775–1805.
¤ Skarragruvene
På 1700-tallet trengte Kongsberg Sølvverk stadig mer malm. I 1769 ble det derfor satt i gang leting etter malm i skogområdene ved Tretjennsåsen på gårdene Skarra og Kolberg i Øvre Eiker kommune. Ener Caspersen Kiemp, som ble sendt av Sølvverkets bergverksledelse, konkluderte ett år senere med at «Skjerpet i Schara Skov» var drivverdig.
Malmen som ble utvunnet, ble sortert og sendt videre til pukkverket ved elva Dørja, hvor sølvkornet ble vasket ut. Sølvet ble deretter sendt videre til Kongsberg for smelting. Det var drift i Skarragruvene fram til 1800. Det arbeidet opptil 100 mann i gruvene. De bodde i gruveområdet, enten i de såkalte sakkerhusene eller på husmannsplasser i skogen.
Kulturmiljøet omfatter 20 skjerp, to stoller og en vannrenne i stein, samt flere hustufter. Det er også bevart et solur med en inskripsjon fra da Christian Ludvig von Stemann, en av de mektigste embetsmennene i den dansk-norske stat, besøkte Skarra i 1783.
VERNEVERDI
Bergverksdrift har vært svært viktig i Buskerud. Kongsberg Sølvverk var Norges viktigste bergverk og et av de største sølvverkene i Europa. Kulturmiljøet forteller om 335 års gruvedrift siden funnet av sølvforekomstene i 1623 og fram til 1958. Gruvedriften var utgangspunktet for at bergstaden Kongsberg (Konningsberg) ble grunnlagt av Christian IV i 1624. Delområdene Vinoren i Flesberg og Skarragruvene i Øvre Eiker bidrar til å fortelle om hvor omfattende gruvedriften til Kongsberg Sølvverk var.
Kongsberg Sølvverk, Vinoren og Skarragruvene har høy kildeverdi, historisk verdi, sjeldenhetsverdi og opplevelsesverdi.
Kongsberg Sølvverk er fredet som kulturmiljø etter kulturminneloven. Sakkerhusene i Saggrenda er også fredet etter kulturminneloven. Kongens dam, som ligger innenfor det fredete området, er også oppført i Norges vassdrags- og energidirektorats temaplan Dammer som kulturminner (2013).
Norsk Bergverksmuseum er et kultur- og naturhistorisk museum som forvalter kulturminnet Kongsberg Sølvverks bygninger og samlinger.
NYTTIGE KILDER
Bjørn Ivar Berg (red.): Bergverk i Norge – kulturminner og historie (Fagbokforlaget, 2016)
Norsk Bergverksmuseum
Øvre Eiker kulturminneråd
Norges vassdrags- og energidirektorat: Dammer som kulturminner (NVE rapport nr. 64 – 2013)
Bent Ek og Olav Homlebekk: Gruvesamfunnet på Tretjennsåsen – En historisk beretning om Skarragruvene på Eiker (Bergverksmuseet, skrift nr. 13, Kongsberg 1997)
Kulturminnet Kongsberg Sølvverk. Utarbeidet for Riksantikvaren av Norsk Bergverksmuseum (Kongsberg 1993)