Kulturmiljøet er vurdert til å ha regional verdi, jf. Oversikt over verneverdige kulturmiljøer som forteller viktige deler av Buskeruds historie (Kulturminnekompasset, Buskerud fylkeskommune 2017).
Lenke: https://bfk.no/_f/p104/i46ddab40-8027-4bfe-9c21-692ab42be3fa/vedlegg-oversikt-over-verneverdige-kulturmiljoer-i-buskerud.pdf
OPPSUMMERING
I Buskerud er det omkring 500 boplasser fra steinalderen, og mange av dem ligger i fjellet. Kvarts, kvartsitt og flint ble benyttet til mange slags våpen og redskaper, men hvor fikk de disse råstoffene fra? Forholdsvis få steinbrudd fra steinalderen er kjent i Sør-Norge. Et av dem ligger ved Stongenuten i Hemsedal. Til dette steinbruddet har jegerne kommet i flere tusen år. De slo seg ned på boplassene i nærheten og utvant det de trengte av den fine kvartsitten. Jegerne må ha kommet igjen og igjen, det ser vi av de store mengdene med avfall ved steinbruddet. Steinbruddet er et av de eldste kjente eksemplene på førindustriell produksjon i Buskerud.
BELIGGENHET
Stongeskaret strekker seg som en mindre sidedal vest og opp fra Mørkedalen i Hemsedal. Øljusjøen ligger like over skaret. Selve steinbruddet (Askeladden ID 155736) ligger 1,6 km rett vest for Rv52, ca. 1400 moh., sørvest for Stongenuten på 1506 moh.
BESKRIVELSE
¤ Kvartsittbruddet
De første jegerne i Sør-Norge benyttet flint som finnes naturlig i Danmark, men ikke i Norge. Ganske snart var de like fortrolige med lokale bergarter. Om kvaliteten på kvartsitten eller en annen bergart var spesielt god, ble stedet oppsøkt igjen og igjen. Kvartsittforekomsten ved Stongenuten har vært så ettertraktet at vi kan se sporene etter jegerne den dag i dag.
Her er det tatt ut flere kubikkmeter kvartsitt over en lengre periode i en senere del av steinalderen. I området omkring bruddet er det registrert flere boplasser fra steinalderen. På flere av disse boplassene er det funnet avslag og ødelagte redskaper. Boplassene er registrert, men ikke utgravd. Mye av materialet, avslagene og redskapene, er av samme fine kvalitet som kvartsitten i steinbruddet og stammer nok derfra. Det er også funnet knakkesteiner ved bruddene, steiner som er brukt til å hogge ut kvartsitten. Det ser ut til at mye av bearbeidingen av steinen fra uttaket har foregått på knakke- og verkstedsplasser rett ved bruddet.
På verkstedsplassene er det funnet større og mindre avslag etter redskapsproduksjon. De satt altså i steinbruddet og formet pil- og spydspisser, skrapere, kniver og andre viktige eggredskaper. Flere kvartsittstykker er temmelig uregelmessige, og arkeologen som har studert steinbruddet mer inngående mener at de sannsynligvis stammer fra testing av materialet og ikke fra produksjon av råemner (flekker) til redskaper.
Totalt sett peker funnene mot aktivitet i området i flere tusen år, fra sein jegersteinalder til bronsealder (5000–1500 f.Kr.). Om aktiviteten har vært periodevis eller kontinuerlig er vanskelig å avgjøre.
Kvartsittbruddet er i dag preget av erosjon. Nylig er det også dokumentert en temmelig fersk skade i bruddet, trolig utført av steinsamlere på «skattejakt» i seinere tid. For at vi skal kunne bevare disse enestående sporene etter en flere tusen år gammel førindustriell produksjon, må fredningen av steinbruddet respekteres av alle.
Dette er et av de få stedene i fylket hvor vi kan oppleve et direkte møte med de synlige sporene etter steinaldermenneskenes handlinger, og der vi fortsatt kan se hvordan de har vurdert og bearbeidet en livsviktig ressurs.
¤ Boplasser og dyregraver
De fleste boplassene som er kjent i nærområdet ligger langs Øljusjøane vest for Stongenuten, men det er også registrert to boplasser innenfor kulturmiljøet. Begge ligger mindre enn 1 kilometer fra steinbruddet. Noen avslag under torva på fine flater i skråningene har avslørt at steinalderjegere har holdt til der. Ingen av disse boplassene er undersøkt (utgravd) av arkeologer. Det finnes mange dyregraver rundt bruddet. Disse er ikke datert, men viser hvor gode jakt- og fangstmulighetene har vært i området over lang tid.
VERNEVERDI
Kvartsittbruddet ved Stongenuten i Hemsedal tilhører en svært sjelden kulturminnetype fra steinalderen i Buskerud. Det representerer det eldste, synlige eksemplet i fylket på førindustriell utnyttelse av lokalt råstoff. Kulturmiljøet Stongenuten har stor opplevelsesverdi og kunnskapsverdi.
Steinbruddet og steinalderlokalitetene innenfor området er automatisk fredete kulturminner. De er avmerket på kartet.
NYTTIGE KILDER
Astrid Nyland: Rapport fra arkeologisk forskningsundersøkelse – Id 155736 – Stongeskaret kvartsittbrudd, Bjøberg/Bjørnebergstølen, gnr 88 bnr 2, Hemsedal kommune, Buskerud (2012)
Astrid Nyland: Humans in Motion and Places of Essence. Variations of rock procurement practices in the Stone, Bronze and Early Iron Ages, in southern Norway (PhD, Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo, 2016)