Kulturmiljøet er vurdert til å ha regional verdi, jf. Oversikt over verneverdige kulturmiljøer som forteller viktige deler av Buskeruds historie (Kulturminnekompasset, Buskerud fylkeskommune 2017).
Lenke: https://bfk.no/_f/p104/i46ddab40-8027-4bfe-9c21-692ab42be3fa/vedlegg-oversikt-over-verneverdige-kulturmiljoer-i-buskerud.pdf
OPPSUMMERING
Kulturmiljøet Joleim–Grøte i Hemsedal omfatter et verdifullt jordbrukslandskap som inneholder både fulldyrka engarealer med karakteristiske løer på den flate dalbunnen, en rekke tun, samt tidligere åker og eng, med et stort innslag av rydningsrøyser og steingjerder. Området forteller mye om utviklingen av jordbruket i fjellbygdene i Buskerud fram til midten av 1900-tallet.
BELIGGENHET
Kulturmiljøet kalt Joleim–Grøte befinner seg i nedre del av Hemsedal, mellom tettstedet Ulsåk og kommunesenteret Trøim. Det avgrenses av elva Hemsil i sør. De bratte sørhellingene til Grøtenuten (1135 moh.), Myljofjell (1238 moh.) og Imrestinden (1151 moh.) avgrenser kulturmiljøet i nord.
BESKRIVELSE
Kulturmiljøet omfatter nåværende og tidligere jordbrukslandskap på en ca. 3 kilometer lang strekning mellom Ulsåk og Trøim, med gårdene Grøte, Joleim og Imre, som alle tre er delt opp i flere bruk.
I Et landskaps kulturkvaliteter skriver Oskar Puschmann at området viser to vidt forskjellige jordbrukstradisjoner:
• Det iøynefallende og moderne, som består av store, veldrevne grasfôrarealer. Et høyproduktivt jordbruksområde og naturlig blikkfang for reisende langs hovedveien.
• Det tilbaketrukne og tradisjonelle, som består av gamle innmarksarealer med spor av århundrers jordbruksdrift. En gradvis overgang fra åker- og engbruk til beite har gjort at gammel innmarkstruktur fortsatt er godt synlig.
¤ Det moderne landskapet
Det «moderne» landskapet, kalt Grøte- og Joleimsmyrene, omfatter den helt flate dalbunnen som består av fulldyrka eng med flere løer spredt utover. Opprinnelig var dette flomutsatte arealer, brukt til myr- og skrapslått. Allerede midt på 1800-tallet begynte oppdyrking av jord til grasmark i Hemsedal. I bygdeboka fra 1914 står følgende: «Det største jorddyrkingsarbeide i bygden endnu er fællesarbeidet i Grøto- og Joleimsmyren». Det ble dyrket 1100 dekar og anlagt en gjennomgående landbrukskanal for drenering og for øking av produktiviteten. Reguleringen av vassdraget bidro også til denne utviklingen.
Større avlinger skapte behov for større løer, og de gamle tømmerløene ble i løpet av tidlig 1900-tall erstattet av noe større løer i bindingsverk. Mange av dem er fortsatt bevart.
¤ Tunene
På oversida av riksveien ligger nærmere 20 tun med en blanding av eldre og nyere bebyggelse. Storparten av bygningene er fra 1900-tallet, spesielt våningshus og driftsbygninger. De store driftsbygningene som fortsatt er i bruk er dominerende.
¤ Det tradisjonelle landskapet
Ovenfor tuna ligger tidligere åker og eng. Den store oppdyrkingen av dalbunnen har gitt gårdene tilstrekkelig areal til fôrdyrking, slik at den tidligere innmarka i hovedsak har unngått «maskinell omforming», men i stedet blitt omgjort til beite. På tre av Joleims-gårdene er det imidlertid nyere oppdyrking også ovenfor tuna.
De tidligere åker- og engarealene har et stort innslag av rydningsrøyser og steingjerder. Spesielt åkrene måtte ryddes for stein, som dels ble brukt i steingjerder, men for det meste i rydningsrøyser. Mange av røysene og gjerdene kom til som en følge av en omfattende utskifting rundt forrige århundreskifte.
VERNEVERDI
Dette kulturmiljøet viser en utvikling av jordbrukslandskapet fram til midten av 1900-tallet, med mange elementer typisk for jordbruket i fjellbygdene. Den fulldyrka marka med de mange løene er karakteristisk. Løene ligger som et særegent kulturlandskapselement når en nærmer seg Hemsedal sentrum.
Spesielt interessant er det at tidligere åker og eng med steingjerder og rydningsrøyser er lite endret, som en følge av den omfattende nydyrkinga på tidligere myr i dalbunnen. Landskapsstrukturen er godt bevart.
NYTTIGE KILDER
Oskar Puschmann: Et landskaps kulturkvaliteter (NIJOS-rapport nr. 12/96)