Kulturmiljøet er vurdert til å ha regional verdi, jf. Oversikt over verneverdige kulturmiljøer som forteller viktige deler av Buskeruds historie (Kulturminnekompasset, Buskerud fylkeskommune 2017).
Lenke: https://bfk.no/_f/p104/i46ddab40-8027-4bfe-9c21-692ab42be3fa/vedlegg-oversikt-over-verneverdige-kulturmiljoer-i-buskerud.pdf
OPPSUMMERING
Bergensbanen (1894–1909) representerer en viktig del av Norges samferdselshistorie. Rallarvegen ble bygget som en anleggsvei for å kunne frakte opp materiell i forbindelse med byggingen av Bergensbanen. Kulturmiljøet omfatter anleggsveien Rallarvegen og Haugastøl stasjon i Hol. Rallarvegen er bevart som et autentisk veianlegg fra omkring 1900. Haugastøl stasjon er et helhetlig jernbanemiljø med arkitektoniske, bygningshistoriske og jernbanehistoriske verdifulle bygninger bygd i perioden 1903–1908.
BELIGGENHET
Kulturmiljøet omfatter Haugastøl stasjon i Hol og anleggsveien Rallarvegen som går langs Bergensbanen fram til fylkesgrensa til Hordaland. Kulturmiljøet strekker seg gjennom et høyfjellslandskap på Hardangervidda. Hallingskarvet ligger nord for Bergensbanen.
BESKRIVELSE
Stortinget vedtok at det skulle bygges en jernbaneforbindelse mellom Christiania og Bergen i 1894. Byggingen av Bergensbanen var et stort samferdsels- og industriprosjekt som kostet over et helt statsbudsjett. Bergensbanen ble offisielt åpnet av kong Haakon i 1909, og jernbaneforbindelsen var viktig for å knytte Østlandet og Vestlandet sammen og forkorte reisetiden. Den raskeste veien fra Bergen til Kristiania hadde tidligere foregått med dampskip og tog langs kysten, en reise som tok tre døgn.
Bergensbanen var et stort og krevende jernbaneprosjekt. Det måtte bygges anleggsveier fra Geilo, Voss og Flåm fram til traseen der banen skulle ligge for å kunne frakte materiell, utstyr og forsyninger. Rallarvegen ble derfor bygget.
¤ Rallarvegen
Rallarvegen starter på Haugastøl stasjon og følger Bergensbanen til Finse, Hallingskeid og Myrdal før den fortsetter langs Flåmsbanen til Flåm. Rallarvegen er 82 kilometer lang og anleggsveien ble bygget før arbeidet med selve jernbanestrekningen kunne starte. Rallarvegen har navn etter anleggsarbeiderne – rallerne. Det arbeidet over 2000 anleggsarbeidere med byggingen av Bergensbanen.
Materiell og andre varer ble fraktet gjennom Hallingdal til Ustaoset og videre med ferjetransport over Ustevatnet til kaia på Haugastøl. Det ble blant annet fraktet dynamitt fra Engene gamle dynamittfabrikk (Nitroglycerin Compagniet) utenfor Sætre i Hurum.
Det er bevart flere bruer og murer langs Rallarvegen. Det ligger også flere vokterboliger og sikringsboder langs veien. Flere av disse er i privat eie.
¤ Haugastøl stasjon
Haugastøl stasjon (988 moh.) representerer endepunktet for Rallarvegen i øst, hvor videre transport av materiell og varer ble gjort med ferge over Ustevatnet, der det var kai. Haugastøl stasjon består av stasjonsbygning og uthus fra perioden 1903–1908 samt Sløtfjord vokterbolig fra 1904.
Bygningene er tegnet av Paul Armin Due, en av de ledende jernbanearkitektene i den store utbyggingsperioden omkring 1900. Det ble brukt lokal stein i første etasje og bindingsverk i halvetasjen over. Stasjonene på Finse og Myrdal ble bygd etter samme type.
Flere av stasjonene langs Bergensbanen er tegnet etter Paul Armin Due (Due d.y.) sine bygningstyper for Bergensbanen. Mange av disse er verneverdige og er representative for tidens stilarter, blant annet sveitserstil, historisme, dragestil og jugendstil.
VERNEVERDI
Bergensbanen (1894–1909) representerer en viktig del av Norges samferdselshistorie. Anleggsveien Rallarvegen er et godt bevart veianlegg fra omkring 1900, og Haugastøl stasjon er et helhetlig jernbanemiljø med arkitektoniske, bygningshistoriske og jernbanehistoriske verdifulle bygninger oppført i perioden 1903–1908. Kulturmiljøet har høy sjeldenhetsverdi, opplevelsesverdi og autentisitet.
Haugastøl stasjon ble fredet etter kulturminneloven i 2002. Rallarvegen ble gjenåpnet som sykkelvei i 1974 og er i dag en av Norges mest populære sykkelturer.
NYTTIGE KILDER
Jernbaneverket: Landsverneplan for jernbanen
Magne Fugelsøy: Landsverneplan for jernbanen. Dette for Landet velsignede Transportmiddel. Bok 1, og Landsverneplan for jernbanen. Respekten for Forfædrendes Værk. Bok 2
Eivind Hartmann, Øistein Mangset og Øyvind Reisegg: Neste stasjon. En guide til jernbanens arkitekturhistorie (Gyldendal, 1997)