Kulturmiljøet er vurdert til å ha regional verdi, jf. Oversikt over verneverdige kulturmiljøer som forteller viktige deler av Buskeruds historie (Kulturminnekompasset, Buskerud fylkeskommune 2017).
Lenke: https://bfk.no/_f/p104/i46ddab40-8027-4bfe-9c21-692ab42be3fa/vedlegg-oversikt-over-verneverdige-kulturmiljoer-i-buskerud.pdf
OPPSUMMERING
Fekjo gravfelt er et av landets høyestliggende gravfelt fra vikingtid. Få fjellbygder i Buskerud var bosatt på den måten som Ustedalen var i vikingtid, og tilgangen til ressursene i fjellet må ha spilt en viktig rolle for de som levde her. Vi kjenner til flere jernvinneanlegg i nærheten av gravfeltet, men også fangstanlegg. En gammel ferdselsvei går gjennom feltet, og kontakten over fjellet og nedover dalen var viktig i handelen med ulike varer, både fra mer sentrale jordbruksbygder i sør og vestfra over fjellet.
BELIGGENHET
Fekjo gravfelt ligger på en slette i dalbunnen om lag 2,5 km vest for Geilo sentrum, like nord for Ustedalsfjorden.
BESKRIVELSE
¤ Gravfelt
Fekjo gravfelt består av i alt 17 gravhauger fra vikingtid. Her er både langhauger og rundhauger, men alle er relativt lave. Dette er det eneste eksisterende gravfeltet med jordhauger vi kjenner til i øvre deler av Buskerud.
Noen kilder beretter at den gamle Nordmannsslepa mellom Geilo og Hardanger går like gjennom feltet. Ti av haugene ble arkeologisk utgravd av Bjørn Hougen i 1923. Det ble funnet flere gjenstander som forteller om livene til de som levde i fjellbygda Ustedalen. Utgravingene bekreftet at gravfeltet er fra 800–900‑tallet e.Kr., altså vikingtid.
I den ene av langhaugene ble det gjort funn som er typiske for en kvinnegrav fra vikingtid. Her lå en øks av jern, kniv, deler av et skrin, hank, klinknagler, synål av jern, perler av glass samt kull og brente bein. Det ble også funnet flere saker, men ingen svært rike funn målt etter andre gravfunn fra samme tid.
De fleste gravhaugene fra jernalderen er tolket til å være oppført over en fri bondestand som eide jorden selv. Gravgavene ville komme til nytte i livet etter døden, og en rik grav kunne vise at personen i graven var av høy byrd.
¤ Jernvinner og kullgroper
Det er flere kullgroper og jernvinner like ved gravfeltet. En jernvinnelokalitet med jernvinner fra både eldre og yngre jernalder er tatt med i kulturmiljøet. Jernvinnene ligger på de såkalte Kvernhaugene.
Jernvinnene kaster lys over denne viktige næringen i Ustedalen og er trolig en viktig faktor for at det ble attraktivt å bosette seg her i jernalder.
VERNEVERDI
Fekjo gravfelt ligger skjermet og fint til i et uforstyrret kulturlandskap og kan oppleves sammen med jernvinner. Kulturmiljøet har høy opplevelsesverdi og ligger relativt uforstyrret til i et tilrettelagt turområde. Fekjo framstår som et spesielt gravfelt og er også et av svært få i landet som ligger så høyt.
Fekjo gravfelt er det eneste vi har igjen i sitt slag i øvre Buskerud. Vi vet at det tidligere har vært flere slike felt, blant annet på Feten i Hemsedal, men disse er i dag enten dyrket bort eller fjernet på annet vis.
Den store jernproduksjonen må, sammen med omfangsrik jakt, ha vært viktig for livet i fjellbygdene. At det er oppført et gravfelt på Fekjo vitner om hvor viktige disse utmarksressursene har vært, og at de gjorde det mulig for jernalderens gårdsfolk å slå seg ned i Ustedalen. Avkastningen fra jordbruket var trolig sparsom, men varene fra utmarka må ha vært svært attraktive i mer sentrale jordbruksstrøk langt fra fjellet.
Gravhaugene og jernvinnene er automatisk fredete kulturminner. De er markert i kartet. Gravfeltet ligger innenfor område avsatt til bevaring i kommunedelplan for Geilo.
NYTTIGE KILDER
Lars Reinton og Sigurd S. Reinton: Folk og fortid i Hol, bind I
Buskerud fylkeskommune: Prosjekt Nordmannsslepene, rapport 2001