Kulturmiljøet er vurdert til å ha regional verdi, jf. Oversikt over verneverdige kulturmiljøer som forteller viktige deler av Buskeruds historie (Kulturminnekompasset, Buskerud fylkeskommune 2017).
Lenke: https://bfk.no/_f/p104/i46ddab40-8027-4bfe-9c21-692ab42be3fa/vedlegg-oversikt-over-verneverdige-kulturmiljoer-i-buskerud.pdf
OPPSUMMERING
Den Bergenske Kongevei over Krokskogen i Hole er en svært godt bevart og tidstypisk vei fra begynnelsen av 1800‑tallet. Veien ble offisielt åpnet i 1807 og var en del av hovedveien mellom Kristiania og Bergen fram til 1858. Veien går gjennom et landskap som er lite endret siden den var en del av hovedveinettet i Norge, og kulturmiljøet forteller om en viktig del av vår ferdselshistorie.
BELIGGENHET
Kulturmiljøet omfatter en veistrekning over Krokskogen som strekker seg fra kommunegrensa Hole/Bærum til Kleivstua, og Krokkleiva ned til Sundvollen.
BESKRIVELSE
Oppgangstidene innenfor bergverks‑ og sagbruksdriften medførte et økt behov for kjøreveier. Den første offentlige kjøreveien i Norge ble bygd mellom Kongsberg og Haugsund (Hokksund) allerede på 1620‑tallet. På slutten av 1700‑tallet og utover på 1800‑tallet ble det bygd flere kjøreveier mellom de større byene. Disse veiene dannet hovedforbindelser mellom landsdelene og ble kalt kongeveier, senere hovedveier.
Den Bergenske Kongevei er en om lag 15 kilometer lang strekning som går fra Lommedalen i Bærum til Sundvollen i Hole. Veien ble offisielt åpnet i 1807 og var en del av hovedveien mellom Kristiania og Bergen fram til 1858.
Veien er bygd etter det franske prinsipp og går mest mulig i rette linjer. Den følger i stor grad terrenget og er stedvis oppbygd med steinmurer i tørrmur. Den vestligste delen, fra den tidligere skysstasjonen Kleivstua og ned til Sundvollen, kalles Krokkleiva og er svært bratt. Det finnes flere innhogde rodemerker langs veien.
Kongeveien ble en turistmagnet fra midten av 1800‑tallet. Både konger, malere og diktere besøkte området. Flere kunstnere har foreviget Kongens utsikt og Dronningens utsikt, hvor det er vidt utsyn over Hole. Kongens utsikt fikk navn etter kong Karl Johan, som besøkte stedet i 1832, mens Dronningens utsikt er oppkalt etter dronning Désirée, som besøkte stedet noen år tidligere.
Det ble bygd mange skysstasjoner langs hovedveiene i Norge utover på 1800‑tallet. Kleivstua på Krokkleiva er en av de eldre skysstasjonene som er bevart. Kleivstua ble ombygd fra seter til skysstasjon tidlig på 1800‑tallet, men er senere både ombygd og tilbygd.
Den Bergenske Kongevei er i dag en populær turvei, men brukes også som skogsbilvei og adkomstvei for fastboende og hytteeiere.
VERNEVERDI
Veistrekningen framstår som en svært godt bevart vei fra begynnelsen av 1800‑tallet, bygd etter det franske prinsipp. Veianlegget vurderes som representativt for denne typen veier og har høy opplevelsesverdi. Den Bergenske Kongevei går gjennom et landskap som er lite endret siden veien var en del av hovedveinettet i Norge, og kulturmiljøet bidrar til å fortelle om vår ferdselshistorie.
Den Bergenske Kongevei er oppført i Statens vegvesens verneplan, og Krokkleiva ble fredet i 1957.
NYTTIGE KILDER
Statens vegvesen: Vegvalg. Nasjonal verneplan – Veger, bruer og vegrelaterte kulturminner