Liahengsle er en del av kulturmiljøet Numedalslågen og Labro. Kulturmiljøet er vurdert til å ha regional verdi, jf. Oversikt over verneverdige kulturmiljøer som forteller viktige deler av Buskeruds historie (Kulturminnekompasset, Buskerud fylkeskommune 2017).
Lenke: https://bfk.no/_f/p104/i46ddab40-8027-4bfe-9c21-692ab42be3fa/vedlegg-oversikt-over-verneverdige-kulturmiljoer-i-buskerud.pdf
OPPSUMMERING
Numedalslågen er et viktig vassdrag i Buskerud, og det finnes mange spor etter virksomhet langs elva, blant annet historiske spor etter tømmertransport og et industrimiljø på Labro i Kongsberg. Kulturmiljøet omfatter en del av Numedalslågen for å fortelle om bruken av vassdragene til transport av tømmer fra 1600‑tallet og utover. Kulturmiljøet på Labro forteller om utnyttelsen av vannressursene til industri og kraftproduksjon fra andre halvdel av 1800‑tallet og utover på 1900‑tallet.
BELIGGENHET
Kulturmiljøet omfatter to delområder: et område med hengsler og kar i Numedalslågen samt industristedet Labro. Industrimiljøet ved Labrofossen ligger rundt fem kilometer sør for Kongsberg, og fylkesvei 286 går i bru over elva.
Numedalslågen har sin kilde på Hardangervidda og munner ut i havet ved Larvik. Det er flere sideelver til Lågen, blant annet Lyngdalselva, Vrengja og Gjuva.
BESKRIVELSE
¤ Tømmerfløting i Numedalslågen
Fløting av tømmer har vært en viktig næring i Buskerud. Tømmer ble transportert nedover vassdragene til sagbruk, til eksport, til bergverk og til fabrikkene i de sørlige delene av fylket. Norsk tømmer var etterspurt i Europa allerede i middelalderen, og eksporten vokste. Tømmeret ble sendt med skip til kontinentet og handelen ble styrt av kjøpmenn i byene ved kysten. Drammen var en av de viktigste byene for eksport av trelast.
Kongsberg Sølvverk hadde også stort behov for tømmer i forbindelse med bergverksdriften, og dette bidro til at tømmerfløtinga i Numedalslågen og dens sideelver fikk stort omfang. Virksomheten ga arbeid til mange dambyggere, tømmerhoggere og fløtere.
Fløtinga i Numedalslågen opphørte i 1979. Det er imidlertid bevart flere tydelige spor etter denne virksomheten i vassdraget i Buskerud, slik som dopper, hengsler og kar. Like nord for bybrua på Kongsberg finnes flere fløtningsinnretninger, blant annet brukar og hengsler, som vitner om fløtingen i vassdraget. Lensene er imidlertid borte. Lia‑hengsle, om lag to kilometer nord for bybrua, er fra 1864. Her ble tømmeret sortert før det ble sendt videre.
Det er også bevart en lang tømmerrenne på Labro som skulle føre tømmeret forbi fossen. Tømmerrenna på Labro gikk fra inntaket til Labro kraftstasjon og videre forbi inntaket til Grønvollfoss kraftstasjon og var om lag 2200 meter lang.
Den øverste delen av tømmerrenna, fra inntaket og fram til nedsiden av damhuset, ligger delvis i utsprengt tunnel og delvis i et støpt rør, og er laget av stål. Resten av renna er bygd i tre. Slik den framstår i dag, har den sett ut siden 1912. Da Grønvollfoss kraftstasjon ble revet, ble det nederste partiet av tømmerrenna fjernet, men ellers er anlegget nesten komplett. Særlig det 54 meter lange brospennet ved Labro kraftstasjon, hvor tømmerrenna krysser Numedalslågen, er et iøynefallende og imponerende syn.
¤ Industristedet Labro
Det er lange tradisjoner for bruk av vannkraft på Labro. Her har det vært mølledrift, sagbruk, tømmerfløting og tresliperidrift. Det ble også anlagt en sølvholdig blygruve på Labro i 1538, en av de eldste gruvene i området. Senere er vannressursene blitt utnyttet til kraftproduksjon, og Skollenborg kraftverk er fremdeles i drift.
Med få unntak ble det meste av bygningsmassen på Labro oppført i tresliperiperioden 1872–1917, hovedsakelig tidlig i perioden. Bygningen som i dag rommer Galleri Labro, ble for eksempel oppført som stall for tresliperiets hester. Hestene ble brukt til transport av tremasse fra tresliperiet til Skollenborg jernbanestasjon, før man i 1890‑årene bygde taubane til dette formålet.
Av selve tresliperiet står bare to hvelvede kjellerrom igjen. De stammer fra det andre tresliperiet som ble oppført på Labro, og som lå der administrasjonsbygningen til Skollenborg kraftstasjon ligger i dag.
Labromuseene – Norsk Vassdragsmuseum, Numedalslågens fløtningsmuseum og Norsk Vegmuseum Labro – holder i dag til i de historiske bygningene på Labro. Museene formidler vassdrags‑, fløtnings‑ og veihistorie.
¤ Labro Træsliperi og kraftverk
Labro Træsliperi kjøpte rettighetene til fossen i 1872, og Labro utviklet seg raskt til et viktig industristed. Tresliperiet var et av de største i Norge på slutten av 1800‑tallet og var i drift fram til nedleggelsen i 1917. Virksomheten hadde stor betydning for sysselsettingen i Øvre Sandsvær.
Produksjonen ble utvidet til elektrisitetsproduksjon da det ble bygd kraftverk på Labro i 1910. Labro kraftstasjon er oppført i upusset tegl, tegnet av arkitekt Herman Major Backer i nyrenessansestil. Kraftstasjonen ble senere utvidet i 1922 og 1927.
I 1927 ble det oppført en lang trebygning med pagodeformet tårn over manøvreringsinnretningene i inntaket til Labro kraftverk. Bygningen, kalt damhuset, er tegnet av arkitekt Christian Fredrik Arbo og ligger like sør for fylkesveien. Rørgata ligger nedenfor damhuset og strekker seg ned til trafostasjonen «Sandsvær» og Labro kraftstasjon. Like øst for kraftverket er det bevart en eldre verkstedbygning.
Bestyreren for Labro Træsliperi bodde på Haugen, like nord for tresliperiet. Bygningen er oppført i 1873 og har vært bolig for direktørene på Labro. Arbeiderboligen «Borgen» (opprinnelig Vindfallgården fra Kongsberg) ble flyttet til Labro på 1870‑tallet.
¤ Skollenborg kraftverk
Skollenborg kraftverk ble bygd i 1983 og erstattet Labro kraftverk. Elvekraftverket ligger inne i fjellet nedenfor dammen. Dagens dam er fra 1986 og er en lukedam i betong med buet overløp. Det er senere bygd en sikringsdam nedstrøms.
VERNEVERDI
Kulturmiljøet er variert og omfatter et mangfold av kulturminner knyttet til tømmerfløting samt utnyttelse av vannkraft til industri og kraftproduksjon. Fløtningsminnene, hengslene og øvrige innretninger i Numedalslågen er i dag ute av sin opprinnelige funksjon, men utgjør viktige elementer i landskapet som forteller om tidligere bruk av vassdragene i fylket. Kulturmiljøet på Labro, med historiske bygninger og anlegg, har både kulturhistorisk verdi og høy opplevelsesverdi.
Labro er oppført som kulturmiljø i Kongsberg kommunes temaplan for bevaring. Bestyrerboligen på Haugen er også vurdert å ha verneverdi i denne planen. Skollenborg er oppført som et verneverdig damanlegg i temaplanen Dammer som kulturminner, utarbeidet av Norges vassdrags‑ og energidirektorat (2013).
NYTTIGE KILDER
Norges vassdrags‑ og energidirektorat: Kulturminner langs Numedalsvassdraget. Plan for registrering, bevaring og bruk av fløtningsminner og andre kulturminner langs Numedalslågen og utvalgte tverrelver (forprosjektrapport, juli 1997)
Norges vassdrags‑ og energidirektorat: Dammer som kulturminner (NVE rapport nr. 64 – 2013)