Kulturmiljøet er vurdert til å ha regional verdi, jf. Oversikt over verneverdige kulturmiljøer som forteller viktige deler av Buskeruds historie (Kulturminnekompasset, Buskerud fylkeskommune 2017).
Lenke: https://bfk.no/_f/p104/i46ddab40-8027-4bfe-9c21-692ab42be3fa/vedlegg-oversikt-over-verneverdige-kulturmiljoer-i-buskerud.pdf
OPPSUMMERING
Kulturmiljøet på Efteløt i Kongsberg omfatter et gravfelt fra jernalderen og en steinkirke fra middelalderen. Gravfeltet og kirken ligger i nærheten av en viktig kommunikasjonsåre – Numedalslågen – og området har vært et mektig og viktig område i både jernalderen og middelalderen. Kulturmiljøet er en god representant for et område som viser kontinuitet i religiøs kultøvelse, fra norrøn religion til kristendommen. Efteløt har også vært tingsted.
BELIGGENHET
Efteløt ligger i et jordbrukslandskap like vest for Numedalslågen, i Ytre Sandsvær, ca. 17 km sør for Kongsberg.
BESKRIVELSE
Kulturmiljøet inneholder kirke, prestegård og skole, med et intakt jordbrukslandskap rundt. Miljøet deles av riksveien. Omtrent der det i dag er bru over Lågen var det tidligere overfart med båt. Navnet Kjerkestøa viser dette. Skolen er bygd i 1926, mellom kirken og brua.
¤ Gravfelt fra jernalderen
Det ligger et stort gravfelt på Efteløt. Til sammen er det kjent 49 gravhauger i området rundt kirken.
De to Mandthaugene ligger på kirkegården, øst for kirken. Disse rundhaugene har en diameter på 7–8 meter og er om lag 1 meter høye. Haugene ble tatt i bruk som bunkere under andre verdenskrig.
Sørvest for kirken ligger et gravfelt med tre hauger. Den ene av disse kalles Tinghaugen. Navnet har sin opprinnelse i at Efteløt i senmiddelalderen, og trolig også i jernalderen, skal ha vært bygdas tingsted.
Nord for kirken ligger et større gravfelt med i alt ni hauger. De fleste er rundhauger, men det finnes også en langhaug. Haugene har en diameter på mellom 17 og 30 meter og er mellom 1 og 2 meter høye. Gravhaugene dominerer landskapet og er godt synlige. Det finnes flere gravhauger vest og nord for dette feltet. Trolig har dette vært et stort, sammenhengende gravfelt i jernalderen, som i dag visuelt er delt opp av nyere bebyggelse, idrettsbane og veier.
Det er gjort funn i noen av gravhaugene, blant annet en gullring, ei leirurne, et glasskar, fragmenter av et trespann med bronsebeslag, spydspisser og deler av et tveegget jernsverd med bronsebeslag til sverdets dopsko. Noen av disse funnene kan ha vært gravgaver. Gravgodset forteller både om dagliglivet og om hvilken rolle den avdøde hadde hatt, men gir også et bilde av forestillingene om livet etter døden. I de rikeste gravene finnes smykker og utstyr av gull, sølv og glass, samt våpen, hester, tjenere og annet den døde kunne få bruk for på reisen til dødsriket.
¤ Middelalderkirke i stein
Efteløt kirke er en langkirke som skal være bygd ca. 1183–1184. Kirken er reist i et forhistorisk gravfelt. Prestebolet er første gang nevnt i skriftlige kilder i 1395. Kirken er viet til jomfru Maria og døperen Johannes og har vært hovedkirke for Sandsvær.
Steinkirken ble opprinnelig oppført i romansk stil, men ble bygget om til en mer gotisk stil i 1876. Da ble blant annet takrytteren erstattet av et tårn i teglstein inntil skipets vestgavl, og de rundbuede vinduene ble erstattet av spissbuede vinduer. Det ble også bygd sakristi.
I kirken er det bevart inventar fra Komnes stavkirke, et kalkmaleri fra 1647 og en alterplate i stein med relikviegjemme. Efteløt kirke er en av Buskeruds tolv middelalderske steinkirker. Kristendommens gudshus ble ofte reist på steder som allerede ble regnet som hellige eller sentrale før kristningen. Efteløt kirke er et tydelig eksempel på dette.
¤ Efteløt prestegård
Tunet på prestegården ligger rett sør for kirken, på motsatt side av riksveien, omgitt av dyrka mark. Efteløt har vært prestegård fra 1500‑tallet eller tidligere. En besiktigelse fra 1665 viser at prestegården da hadde 15 bygninger, de fleste torvtekte og i mer eller mindre dårlig stand.
Gjennom 1700‑tallet ble det utarbeidet flere takster, som alle viste at bygningsmassen var i dårlig forfatning. I 1812 ble den nåværende hovedbygningen satt opp for sokneprest Jørgen Brochmann. Ved hans død i 1829 ble det konstatert at jordene var betydelig gjengrodd og at det dyrkede arealet var sterkt redusert. På denne tiden var det hele 23 husmannsplasser under prestegården.
Tunet er et stort firkanttun med nærmere ti bygninger. Den store, toetasjes, panelte hovedbygningen er en god representant for våningshus på prestegårder og andre større gårder. Med unntak av stabburet, som også er fra begynnelsen av 1800‑tallet, er de øvrige bygningene fra første del av 1900‑tallet og senere.
VERNEVERDI
Kulturmiljøet på Efteløt i Kongsberg omfatter gravfelt fra jernalderen og en steinkirke fra middelalderen. Gravfeltet og kirken ligger i tilknytning til en viktig kommunikasjonsåre – Numedalslågen – og området har vært mektig og viktig i både jernalderen og middelalderen.
Kulturmiljøet er en god representant for et område som viser kultkontinuitet, fra jernalderens norrøne gravskikk til kristendommens innføring i Norge. Efteløt har også vært tingsted. Området bør forstås i sammenheng med andre sentrale maktsentra i jernalderen, som for eksempel Veien ved Hønefoss.
Prestegården er en viktig del av miljøet rundt kirken, og sammenhengen mellom kirke og prestegård er lett å lese i landskapet. Bygningene er gode eksempler på sin tids byggeskikk på større gårder. Kulturmiljøet har både høy kunnskapsverdi og opplevelsesverdi.
Både gravminnene og middelalderkirken er fredet etter kulturminneloven. De fredete kulturminnene er avmerket på kartet.