Vestsida er en del av kulturmiljøet Bergstaden - Vestsida og løkkelandskapet. Kulturmiljøet er vurdert til å ha regional verdi, jf. Oversikt over verneverdige kulturmiljøer som forteller viktige deler av Buskeruds historie (Kulturminnekompasset, Buskerud fylkeskommune 2017).
Lenke: https://bfk.no/_f/p104/i46ddab40-8027-4bfe-9c21-692ab42be3fa/vedlegg-oversikt-over-verneverdige-kulturmiljoer-i-buskerud.pdf
OPPSUMMERING
Bydelen Vestsida og løkkelandskapet i Kongsberg forteller historien om bergstaden Kongsberg. Den ble anlagt i 1624, og Vestsida var det gamle sentrum i gruvebyen. Byen er et godt eksempel på en planlagt og helhetlig bystruktur med rutenettsmønster som er godt tatt vare på. Her er bevart kirke, kontorbygninger, boliger for bergarbeiderne og myntverk. Løkkelandskapet som omkranser byen representerer en type jordbrukslandskap knyttet til byer med tidlig industriutvikling.
Løkkelandskapet på Kongsberg representerer en sjelden landskapstype og er unikt i nord‑europeisk sammenheng. Løkkene var et viktig selvbergingsgrunnlag for arbeiderne og bidrar til å gi et helhetlig bilde av bergstaden.
BELIGGENHET
Kulturmiljøet omfatter Vestsida på Kongsberg, på vestsida av Numedalslågen, og deler av løkkelandskapet som omkranser Kongsberg by.
BESKRIVELSE
Opprettelsen av Kongsberg Sølvverk i 1623 la grunnlaget for bergstaden Kongsberg. Kongsberg – Konningsberg, som navnet var da – ble grunnlagt av kong Christian IV i 1624. Kongsberg var den viktigste byen i Buskerud på 1600‑tallet og hadde en særstilling med både sølvverket og myntverket. Byen hadde omkring 8000 innbyggere allerede i 1769 og var da landets nest største by etter Bergen.
¤ Vestsida
Bergstaden ble anlagt med et rutenettsmønster etter renessansens idealer, et byplanmønster som også finnes i byer som Fredrikstad og Oslo (Christiania).
Kirketorget ble plassert på det høyeste punktet i byen og fungerte som bergstadens hovedtorg og maktsentrum. Her lå kirken, bergseminaret og amtshuset. Her bodde Sølvverkets ledelse, blant annet berghauptmannen, oberbergmesteren og prestene. Naufgården ved Kirketorget, som ble oppført som bolig‑ og administrasjonsbygning for ledelsen ved Sølvverket, har deler som kan føres tilbake til 1630‑årene. Bergseminaret ble oppført i 1786 og var Norges første høyskole for bergvitenskap.
Bergstaden ble bygd opp med tysk kompetanse. Tyskerne bidro ikke bare med kunnskap om bergverksdrift, men også til utviklingen av byen. Den tyske berghauptmannen Joachim Andreas Stuckenbroch tegnet kirken som ble innviet i 1761 og som da var Norges største kirke, med over 2000 sitteplasser. Kirken har et rikt dekorert interiør i rokokkostil og lysekroner produsert ved Nøstetangen Glassverk i Hokksund.
Det ble bygd boliger for både bergfunksjonærer og bergarbeidere, og gruvesamfunnets rangordning er fortsatt lesbar i kulturmiljøet. De største og mest fornemme husene lå rundt eller nær Kirketorget, mens arbeiderboligene lå lenger unna. Arbeiderboligene var enkle tømmerhus i én etasje med ett til tre rom. Rangordningen i bergverkssamfunnet avspeiler seg også i kirkens interiør, med egne losjer for kongen og byens overklasse og enklere sitteplasser for øvrige grupper.
Selv om flere bygninger gikk tapt i den store bybrannen i 1810, er bergstadens historie fortsatt tydelig lesbar i bystrukturen og i de mange bevarte bygningene.
¤ Løkkelandskapet
Løkkelandskapet på Kongsberg er knyttet til over 300 års tradisjon med livberging for befolkningen som var tilknyttet bergverksdriften ved Kongsberg Sølvverk. Løkkene fungerte som selvbergingsgrunnlag i perioder da gruvedriften var ulønnsom. Det er bevart et omfattende løkkelandskap rundt Kongsberg by, selv om løkkene nærmest Vestsida i stor grad er nedbygd.
En løkke er en del av utmarkslandskapet omkring byen som ble privatisert gjennom inngjerding og rydding. Løkkene besto av jordlapper brukt til dyrking, beiting og høsting. De var bruksenheter, ikke boenheter, men var likevel nært knyttet til byborgernes hus, hager og dyrehold inne i byen.
Løkkene representerer spor etter den agrar‑utmarksmessige utnyttelsen rundt Kongsberg fra 1623 og fram til 1960‑årene. Løkkelandskapet inneholder både synlige og skjulte spor. Synlige spor er blant annet steingjerder, fegater, rydningsrøyser, fundamenter etter løer samt åkerlapper og engstykker. Under markoverflaten kan det også ligge botaniske og arkeologiske spor.
Løkkene eksisterte trolig fysisk før de opptrer i skriftlige kilder. I regnskaper oppgis de først med bruksrett og senere med arverett, som igjen åpnet for kjøp og salg. Det var ikke tillatt å bygge på løkkene utover ei enkel løe for oppbevaring av redskaper og produkter.
På Røros finnes rester av en tilsvarende type bynært jordbrukslandskap; der kalles disse arealene for haga’ar.
VERNEVERDI
Vestsida og løkkelandskapet i Kongsberg forteller historien om bergstaden Kongsberg, som ble anlagt i 1624. Vestsida var det gamle sentrum i gruvebyen, og den helhetlige bystrukturen er godt bevart. Her finnes kirke, kontorbygninger, boliger for bergarbeiderne og myntverk. Vestsida har høy kildeverdi, historisk verdi og opplevelsesverdi. Kongsberg kirke har i tillegg symbolverdi og kunstnerisk verdi.
Løkkene var et viktig selvbergingsgrunnlag for arbeiderne og bidrar til å gi et helhetlig bilde av bergstaden.
Løkkelandskapet rundt Kongsberg representerer en type jordbrukslandskap knyttet til byer med tidlig industriutvikling. Det er bevart steingjerder, fegater, rydningsrøyser, fundamenter etter løer samt åkerlapper og engstykker. Løkkelandskapet på Kongsberg er en sjelden landskapstype og er unikt i nord‑europeisk sammenheng. Kulturlandskapet har både historisk, arkeologisk og botanisk interesse, samt høy kildeverdi og opplevelsesverdi.
Mange av bygningene i Vestsida er godt bevart og vurdert til høy eller svært høy verneverdi, og noen er også fredet etter kulturminneloven. Området er regulert til bevaring i kommunedelplan for sentrum, og Vestsida er oppført i Riksantikvarens NB!‑register over nasjonale kulturhistoriske bymiljøer. Buskerud fylkeskommune har kartlagt løkkelandskapet i flere rapporter, og deler av landskapet er regulert til bevaring i kommuneplanen.
NYTTIGE KILDER
Riksantikvarens NB!‑register
Per Sundmann: Byen vår – Om stilarter og gammel arkitektur i Kongsberg
Komsberg kommune: Temaplan bevaring (2009)
Buskerud fylkeskommune: Gruvearbeidernes kulturlandskap – Løkkelandskapet i Kongsberg. Vurdering av verneverdi og forslag til hensynssoner (rapport, september 2013)
Fylkesmannen i Buskerud og Buskerud fylkeskommune: Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i Buskerud (rapport 1999)