Kulturmiljøet er vurdert til å ha regional verdi, jf. Oversikt over verneverdige kulturmiljøer som forteller viktige deler av Buskeruds historie (Kulturminnekompasset, Buskerud fylkeskommune 2017).
Lenke: https://bfk.no/_f/p104/i46ddab40-8027-4bfe-9c21-692ab42be3fa/vedlegg-oversikt-over-verneverdige-kulturmiljoer-i-buskerud.pdf
OPPSUMMERING
Krøderbanen er en jernbanestrekning som strekker seg fra Krøderen stasjon i Krødsherad til Vikersund stasjon i Modum. Banen ble bygget for å knytte sammen Hallingdalsvassdraget og Drammen. Jernbanen har vært viktig i Buskeruds ferdselshistorie og har hatt stor betydning for tømmertransport og frakt av annet gods i området og videre oppover Hallingdal. Det vokste fram tettsteder langs jernbanelinja.
BELIGGENHET
Kulturmiljøet omfatter Krøderbanen, fra Krøderen stasjon ved sørenden av Krøderen til Vikersund stasjon ved Tyrifjorden. Jernbanestrekningen er 26 km lang og ligger øst for Snarumelva. Kulturmiljøet omfatter stasjonsområdene langs traséen.
BESKRIVELSE
Krøderbanen ble bygget i perioden 1870–1872 og skulle knytte sammen Hallingdalsvassdraget og Drammen. Banen var opprinnelig smalsporet med sporvidde 1067 mm, men ble ombygd til normalspor med sporvidde 1435 mm i 1909.
Krøderbanen ble brukt til både person‑ og godstrafikk. Det var passasjertrafikk på strekningen fram til 1958, og godstrafikk fram til 1985. Anna Omejer ble ansatt som telegrafist på Krøderbanen og var den første kvinnelige telegrafisten i Norske Statsbaners historie. I dag drives Krøderbanen som museumsjernbane, og det kjøres damplokomotiv på sommerstid.
Banen har vært viktig for frakt av tømmer og jordbruksprodukter. Vannveiene var lenge den eneste transportformen for tømmer, men med jernbanen ble det enklere å frakte tømmer og andre varer over lengre avstander. Det foregikk fløting av tømmer i Hallingdalsvassdraget fram til 1960‑tallet.
Det er fem stasjoner langs Krøderbanen: Vikersund (1868), Sysle (1872), Snarum (1872), Kløftefoss (1889) og Krøderen (1872). Det gikk tidligere sidespor fra banen til et magnesittverk på Morud, der det ble utvunnet magnesitt i området.
¤ Vikersund stasjon
Vikersund stasjon omfatter blant annet stasjonsbygning, godshus og verkstedsbygning fra 1860‑tallet. Det ble anlagt et omfattende sporsystem på Vikersund for å håndtere den store godstrafikken på Krøderbanen. Stasjonen fikk også sin egen stasjonspark. Bussverksted og bussgarasje ble oppført like ved jernbanestasjonen i 1968.
Fra Vikersund stasjon er det overgang til Randsfjordbanen.
¤ Sysle stasjon
Sysle stasjon åpnet i 1872 under navnet Hole, men skiftet navn til Sysle i 1895. Stasjonen er oppført i enkel sveitserstil. Frakt av melk og meieriprodukter var en viktig del av virksomheten, og dette pågikk fram til 1949.
Støperibedriften Elart fraktet store mengder gods på Krøderbanen, før transporten ble overført til bil utover på 1900‑tallet.
¤ Snarum stasjon
Snarum stasjon åpnet i 1872 under navnet Lofthus, men skiftet navn til Snarum året etter. Den opprinnelige stasjonsbygningen brant i 1992, men ble senere gjenoppført som kopi. Stasjonsbygningen var tegnet av arkitekt Georg Andreas Bull og oppført i sveitserstil.
Stasjonen hadde også vanntårn og egen stasjonsmester fram til nedleggelsen av persontrafikken i 1958. Det ble lastet meierivarer fra meieriene i Snarum, Krøderen og Hole/Sysle. Olav Ellingsen sementvarefabrikk, etablert i 1919, var en annen viktig kunde. I tillegg fantes sagbruk i nærheten og flere landhandlerier som fikk varene sine fraktet med jernbane.
¤ Kløftefoss stasjon
Etableringen av Ramfos Træsliberi i 1891 førte til økt trafikk på Kløftefoss. Det ble anlagt sidespor til sliperiets pakkhus og bygget pensehus. Ramfos Træsliberi ble nedlagt i 1928.
Da treforedlingen vokste fram som en viktig industri i Drammensvassdraget, ble tømmer fra bygdene en sentral ressurs. Kløftefoss var et viktig omlastingssted for tømmer, særlig i perioden 1930–1940. Her var det enkel tilgang til tømmer fra Holleiaskogene, i tillegg til nærliggende sagbruk. En tømmerrampe er fortsatt bevart på Kløftefoss.
¤ Krøderen stasjon
Stasjonsbygningen, godshuset og betjentboligen på Krøderen stasjon stammer fra banens smalsporperiode og er tegnet av jernbanearkitekt Georg Andreas Bull i 1872. Stasjonsbygningen er av den såkalte Asker‑typen. Lokstallen og vanntårnet ble oppført i forbindelse med omleggingen til normalspor i 1908–1909.
Her finnes også svingskive, og det gikk tidligere spor til Krøderen Sag (Glesne Sag) og ned til Krøderen brygge. Privéten (utedo) og aviskiosken er bygninger som er flyttet til stasjonsområdet i senere tid.
Krøderen stasjon er et av de mest intakte jernbaneanleggene fra århundreskiftet og illustrerer på en tydelig måte samspillet mellom jernbane og båttransport på innsjøene. Fra Krøderen stasjon var det forbindelse med dampbåt til Gulsvik ved nordenden av Krøderen. Der fantes kai, skysstasjon og pensjonat. Den første dampbåten på Krøderen, «Haakon Adelsten», ble satt i drift i 1861. Senere kom blant annet «Krøderen» (1878) og slepebåtene «Sport» og «Skuld» i perioden 1900–1906.
VERNEVERDI
Krøderbanen, fra Krøderen stasjon i Krødsherad til Vikersund stasjon i Modum, formidler viktig ferdselshistorie i Buskerud. Banen har hatt stor betydning for tømmertransport og frakt av annet gods i området, og bidro til framveksten av tettsteder langs jernbanelinja. Kulturmiljøet har stor opplevelsesverdi.
Krøderen stasjon er et spesielt helhetlig jernbanemiljø og var det første stasjonsanlegget i Norge som ble fredet som teknisk kulturminne, i 1981. Fredningsområdet er vist i eget kart. Krøderbanen er oppført som verneverdig i landsverneplanen for jernbanen. Vikersund stasjon er regulert til bevaring gjennom plan‑ og bygningsloven.
NYTTIGE KILDER
Thure Lund mfl.: På sporet med krøderkippen (Norsk jernbaneklubb, 1997)