Kulturmiljøet er vurdert til å ha regional verdi, jf. Oversikt over verneverdige kulturmiljøer som forteller viktige deler av Buskeruds historie (Kulturminnekompasset, Buskerud fylkeskommune 2017).
Lenke: https://bfk.no/_f/p104/i46ddab40-8027-4bfe-9c21-692ab42be3fa/vedlegg-oversikt-over-verneverdige-kulturmiljoer-i-buskerud.pdf
OPPSUMMERING
Kulturmiljøet Huseby i Lier har kulturminner både fra jernalder, middelalder og nyere tid. Gårdens navn henviser til rikskongenes besøksgårder i Buskerud og viser til gårder som var viktige samlingspunkter for sentralmakten i tidlig middelalder. På gårdstunet ligger to svært store gravhauger som viser at gården var sentral allerede i jernalderen. Ifølge sagnet skal St. Halvard (d. ca. 1043 e.Kr.) være begravd i en av haugene. På gården har det også ligget en middelalderkirke og en kirkegård.
BELIGGENHET
Huseby ligger like ved riksvei 282 vest for Lierelva, om lag 1 km nordøst for Lierstranda. Kulturmiljøet omfatter den eldste delen av tunene på Søndre og Nordre Huseby, samt deler av jordene omkring gravhaugene og det gamle elveløpet.
BESKRIVELSE
Kongelig administrasjonssenter i sen vikingtid og tidlig middelalder
Huseby er trolig del av en eldre Linnesgård som kongene i rikssamlingstiden gjorde til kongelig besøksgård. Slike gårder inngikk i et større militært og administrativt system som vi finner spor etter over hele Skandinavia, samt på Vesterhavsøyene. I Norge finnes særlig konsentrasjoner på Østlandet og i Trøndelag. Innen nyere forskning er disse områdene ansett for å være blant de siste som ble lagt inn under rikskongedømmet, og tolkningen er at husebygårdene representerer konfiskerte storgårder med røtter tilbake i vikingtiden.
Kulturmiljøet på Huseby i Lier er et sjeldent godt eksempel på en slik gård, med flere bevarte kulturminner fra perioden. Gården er strategisk plassert ved møtet mellom ferdselsveiene mellom Tyrifjorden og Ringerike og Drammensfjorden. Kontroll over overgangene mellom kyst og innland var avgjørende for etableringen av maktsentra, og i slike områder er det vanlig å finne rike funn og mektige gravhauger.
¤ Gravhaugene på Huseby
Gravhaugene er omkring fem meter høye og måler mellom 28 og 36 meter i diameter. Ifølge sagnet skal St. Halvard være begravd i den nordre haugen (ID 39109), etter først å ha ligget i en av haugene på Frydenlund (ID 39108). Sagnet forteller også at bautaen på Hallvardshaugen skal ha blitt flyttet derfra. Sannsynligvis er gravhaugene eldre, muligens fra tiden før gården ble gjort til husebygård.
En tredje gravhaug ble slettet i 1823. Hundre år tidligere skal det ha blitt funnet en skipskjøl i denne haugen, og det er derfor ikke umulig at også de gjenværende haugene kan inneholde skipsgraver. I 1849 ble det gravd i den søndre haugen (ID 62755) uten funn, noe som førte til at haugen mistet noe av sin opprinnelige form. I 1940 ble det gravd en potetkjeller i haugen, trolig på en eldre tomt. Den nordre haugen er i hovedsak intakt, kun noe forstyrret mot vest.
Bautaen på toppen av haugen skal ha vært tatt ned og brukt som trappehelle da dagens hovedbygning ble reist, men ble snart gjenreist etter sagn om at det begynte å spøke i huset. Det er ikke foretatt arkeologiske utgravninger av de to gravhaugene.
I 1998 ble det gjort registreringer ved riksvei 289 like øst for gården. Her ble det påvist to store kullkonsentrasjoner med ukjent funksjon (ID 119396). Det ble også funnet deler av en brynestein og tegl med stempel (C52009), samt et vikingtidsspyd i nærheten (C52494).
Gravhaugene har en tydelig romlig sammenheng med gårdstunet og vender seg mot Lierelva i øst. Et eldre, uttørket elveløp passerer like ved haugene og er godt synlig på kart fra 1800‑tallet. Dette kan ha vært farbart mot slutten av jernalderen. Avgrensningen av kulturmiljøet tar hensyn til dette, og til at gravhaugene også i dag er godt synlige fra ferdselsåren (riksvei 289). Området er noe oppstykket av veier, men fremstår i dag som vel skjøttet.
¤ Middelalderens kirkested
Huseby kirke og Huseby sogn er nevnt i middelalderen. Kapellet var viet til St. Olav og skal ha vært oppført kort tid etter kristningen, trolig før 1060. Kapellet stod fremdeles under biskop Jens Nilssøns visitas i 1593, men var da sterkt forfalt. Det var bygget i stein, men utseendet er ikke kjent.
Kapellet ble revet tidlig på 1600‑tallet, men har trolig stått der hovedbygningen på Søndre Huseby ligger i dag (ID 84667). I 1893 ble det her funnet rester av murete hvelv og en mulig kirkegård. Enkelte steiner er bevart og ligger i dag langs innkjørselen til Nordre Huseby. Steinene er kvaderhugde med innhugde Andreaskors (ID 75013).
Gravsteinen som tidligere sto på den søndre gravhaugen har trolig opprinnelig stått på kirkegården ved kapellet, før den senere ble flyttet opp på haugen. Steinen er av rødbrun ringerikssandstein og dateres til ca. 1350. Inskripsjonen lyder: «Ave Maria. Her ligger Ragnhilder doter Sira Jons». En kvinnefigur med barn i armene, trolig Jomfru Maria, er hugget inn. I kulturminneåret 1997 ble steinen kåret til årets kulturminne i Lier. For å verne den mot vær og vind ble den flyttet til våpenhuset i Frogner kirke. Gravsteinen som i dag står på haugen er en kopi.
Like øst for gravhaugene ligger St. Halvards brønn (ID 39110). Fram til midten av 1800‑tallet valfartet folk hit for å drikke av det helsebringende vannet. Senere har vannkvaliteten vært dårlig, og ved registreringer på 1960‑tallet var brønnen murt og gjengrodd. På 1970‑tallet ble kilden satt i stand og utstyrt med en enkel laftet trekasse.
¤ Nyere tids gårdsbebyggelse
De to Husebygårdene har også bebyggelse som viderefører stedets historiske betydning. Det meste av bygningene er oppført i sveitserstil mot slutten av 1800‑tallet. Kulturmiljøet omfatter også et yngre og godt bevart sveitserstilsanlegg på Øgården nordøst for det historiske høvdingsetet.
VERNEVERDI
Gravhaugene på Huseby er høyt prioriterte kulturminner i nasjonal sammenheng og har klar tilknytning til rikssamlingsprosessen. I innstillingen til Norsk kulturråd i 1966 ble de vurdert som enestående gravminner med svært høy antikvarisk verdi som burde sikres gjennom utvidet fredning.
Kulturmiljøets svært høye verdi knytter seg til kunnskap om bosetning og gravskikk i yngre jernalder (550–1030 e.Kr.), gårdens funksjon som kongelig administrasjonssenter, samt middelalderens kirkesteder (1030–1536 e.Kr.). Huseby er oppført som kulturmiljø i Lier kommunes kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer. Gravhaugene er automatisk fredete kulturminner og er avmerket på kartet.
NYTTIGE KILDER
Lier kommune: Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer