Kulturmiljøet er vurdert til å ha regional verdi, jf. Oversikt over verneverdige kulturmiljøer som forteller viktige deler av Buskeruds historie (Kulturminnekompasset, Buskerud fylkeskommune 2017).
Lenke: https://bfk.no/_f/p104/i46ddab40-8027-4bfe-9c21-692ab42be3fa/vedlegg-oversikt-over-verneverdige-kulturmiljoer-i-buskerud.pdf
OPPSUMMERING
Det er få monumentale forsvarsminner i Buskerud. På Gjellebekk i Lier finnes imidlertid et kulturmiljø som forteller en viktig del av Norges forsvarshistorie. Gjellebekk skanse er et forsvarsanlegg som ble bygget under Den store nordiske krig for å forsvare den viktige kongeveien mellom Christiania og Bragernes. Her ble Karl XIIs felttog i Norge stanset i mars 1716, da norske soldater hindret en tallmessig overlegen svensk hærstyrke i å rykke videre. Dette var en historisk hendelse av stor betydning for nasjonen Norge.
Etter krigen ble det startet utvinning av marmor på Gjellebekk. Det ble reist en marmorobelisk til minne om kong Fredrik Vs besøk på Gjellebekk marmorbrudd i 1749. Innenfor kulturmiljøet finnes det også gravminner og dyrkingsspor fra eldre tider.
BELIGGENHET
Gjellebekk ligger på nordsiden av E18 mellom Lierskogen, Tranby og Lierbyen i Lier kommune.
BESKRIVELSE
¤ Gjellebekk skanse
Den store nordiske krig tidlig på 1700‑tallet var trolig hovedårsaken til etableringen av forsvarsanlegget på Gjellebekk. Den svenske kongen Karl XII gikk til angrep på Norge i 1716, og Gjellebekk skanse skulle forsvare hovedveien – kongeveien mellom Bragernes og Christiania – som gikk gjennom området. Forsvarsanlegget bestod av oppmurte forskansninger med palisader av treverk.
Soldatene på Gjellebekk stanset den fremrykkende svenske kongen her i mars 1716. Tredve norske soldater ble drept i trefningene, men den tallmessig overlegne svenske hæren ble tvunget til å snu. Kort tid senere gjorde den svenske hæren retrett og vendte hjem til Sverige.
Etter Den store nordiske krig var det lite bruk for forskansningene. Skogen vokste til igjen, og skansene ble gradvis tildekket av vegetasjon. Etter flere hundre år var det få som var oppmerksomme på dette gamle forsvarsanlegget. Flere av skansene ble imidlertid gjenoppdaget i 1978, da tolv skanser ble registrert og kartfestet av pensjonert oberstløytnant Leif Hamre.
I 2015 gikk Buskerud fylkeskommune og Lier kommune sammen om å gjennomføre en detaljregistrering av området. I Forsvarsbygg Nasjonale festningsverks rapport finnes det detaljert informasjon om restene av forsvarsanlegget. Det ble også kartlagt flere skanser, og det ser ut til at anlegget har et større omfang enn tidligere antatt.
¤ Kongeveien
Landets første kjørevei mellom Kongsberg og Christiania er bevart i større og mindre parseller, men bare strekningen fra Paradisbakkene og over Gjellebekk gir et rimelig godt inntrykk av en kjørevei fra 1600‑tallet. Veien var i bruk som hovedvei fra 1660‑årene og i om lag 200 år. Parsellen over Gjellebekk er bevart som en enkel og smal grusvei.
¤ Marmorbruddet
Kong Fredrik V trengte marmor til sin planlagte kirke i Christianstaden i København. Kongen ønsket å benytte det dansk‑norske dobbelmonarkiets egne ressurser, og sendte i 1740 hoffbyggmester Fortling til Norge for å finne brukbar marmor. Denne ble funnet på Gjellebekk – midt inne i det gamle forsvarsanlegget.
Det ble tatt ut betydelige mengder marmor gjennom 1740‑årene, som ble skipet til kongens by. Arbeidet ble ledet av østerrikeren Joseph Keller. Marmorverket var i drift fram til slutten av 1700‑tallet, men har også vært drevet i perioder i nyere tid.
Til ære for kong Fredrik ble det reist en marmorobelisk, etter at kongen skal ha besøkt stedet i 1749. For å lette transporten av marmorblokkene ble det anlagt en «steinvei» med jevnt stigningsforhold fra bruddet og vestover til der kongeveien begynner nedstigningen mot Paradisbakkene. Denne veien inngår i kulturmiljøet.
¤ Gravfelt og dyrkingsspor fra jernalderen
Det finnes mange røyser, veifar og steingjerder på Gjellebekk. De fleste av disse er fra nyere tid, men området rommer også eldre kulturminner som gravhauger, gravrøyser og fossile dyrkingsspor. Enkelte veifar kan også ha høy alder.
Nord for Griserud og like øst for industriområdet på Eureka ligger det flere gravhauger og rydningsrøyser, samt kulturminner fra nyere tid (ID 87790). I den sørøstvendte hellingen ned mot E18, sør for Høgda, er det påvist både gravminner (ID 130065) og fossile dyrkingsspor (ID 29100). Den kalkrike undergrunnen i området har trolig gitt gode vilkår for tidlig jordbruk.
Funn av en skafthulløks og en hulmeisel av skifer (C17067, C17068) på Høgda kan indikere jordbruk i området helt siden yngre steinalder.
VERNEVERDI
Kulturmiljøet på Gjellebekk omfatter en rekke elementer som hver for seg – og ikke minst samlet – har nasjonal betydning. Forsvarsanlegget Gjellebekk skanse i Lier er av nasjonal verdi, og det er få tilsvarende forsvarsanlegg bevart i Norge. Trefningen ved Gjellebekk hadde stor historisk betydning, og siden anlegget er godt bevart, er opplevelsesverdien svært høy.
Den gamle kongeveien er et viktig element i kulturmiljøet, både som en vesentlig del av skansen og som en sjeldent godt bevart veistruktur med høy alder. Marmorbruddet, obelisken og de forhistoriske gravhaugene tilfører tidsdybde til kulturmiljøet og vitner om aktivitet i området over et langt tidsperspektiv.
Kulturmiljøet dekker i hovedsak samme areal som Gjellebekkmyrene naturreservat, med det omkringliggende Tranby landskapsvernområde. Gjellebekk er et kulturmiljø i Lier kommunes kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer (2015).
Marmorobelisken er fredet etter kulturminneloven. Deler av den bevarte kongeveien (Paradisbakkene fra Lier sykehus til Båhus) er også fredet etter kulturminneloven, men parsellen over Gjellebekk har ikke formelt vern. Arkeologiske kulturminner eldre enn 1537 er automatisk fredet. De fredete kulturminnene er markert i kart.
NYTTIGE KILDER
Lier kommune: Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Lier kommune (2015)
Forsvarsbygg Nasjonale festningsverk: Gjellebekk skanse – registreringsrapport (2016)
Lier kommune: Informasjonsbrosjyre om Gjellebekk