Kulturmiljøet er vurdert til å ha regional verdi, jf. Oversikt over verneverdige kulturmiljøer som forteller viktige deler av Buskeruds historie (Kulturminnekompasset, Buskerud fylkeskommune 2017).
Lenke: https://bfk.no/_f/p104/i46ddab40-8027-4bfe-9c21-692ab42be3fa/vedlegg-oversikt-over-verneverdige-kulturmiljoer-i-buskerud.pdf
OPPSUMMERING
Det ble etablert flere kurbad og helseinstitusjoner mellom 1850 og 1920 som en del av bade‑ og helseturismens framvekst. Et av disse var Modum bad, som ble anlagt i 1857 av badelegen Heinrich Arnold Thaulow på stedet der St. Olafs kilde befant seg. Både det opparbeidede parkanlegget og flere av de opprinnelige sveitserstilshusene fra kurbadet er bevart.
Kulturmiljøet representerer kurbadene, som har hatt en særskilt rolle i norsk helsehistorie med fokus på sykdomsbehandling, velvære, kultur og selskapelig samvær. Modum bad forteller en svært viktig del av fylkets historie knyttet til helse, rekreasjon og fritid.
BELIGGENHET
Modum bad ligger i nærheten av Snarumelva, omtrent 3,5 km vest for Vikersund sentrum. Kulturmiljøet omfatter både bebyggelsen og parkanlegget som er tilknyttet kurbadet.
BESKRIVELSE
Kurbadene vokste fram som behandlingssteder på 1800‑tallet. Rundt om i Europa fantes det flere kurbad beliggende ved mineralske kilder. De mest besøkte stedene var Karlsbad i Brno (Brünn) i nåværende Tsjekkia, Baden i Tyskland og Bath i England. I Sverige ble kurbadet Loka Brunn oppført allerede på 1700‑tallet.
Behandlingen – som bestod av vannbad, lys og luft – skulle øke kroppens metabolisme (stoffveksling) og helbrede en rekke sykdommer. Kurbadene tilbød avslapning og hvile, ulike typer bad og andre behandlingsformer. De utviklet seg i skjæringspunktet mellom medisinsk behandling og turisme, gjerne i en ramme av kunst, kultur og sosiale aktiviteter. Slik var det også på Modum bad.
¤ Dr. H. A. Thaulow og St. Olafs kilde
Historien til Modum bad startet i 1857, da legen Heinrich Arnold Thaulow, som var verkslege ved Modum Blaafarveværk, grunnla St. Olafs bad (senere Modum bad) på stedet der St. Olafs kilde befant seg. Ifølge legenden skal Olav den Hellige ha oppdaget den jernholdige kilden da han red over furumoene rundt år 990 e.Kr.
St. Olafs kilde ble oppfattet som svært helsebringende, og Thaulow – som allerede hadde etablert Sandefjord bad – besluttet derfor å bygge et kurbad her. Den jernholdige kilden kan også sees i sammenheng med de mange jernvinneanleggene i området, noe som er nærmere beskrevet i kulturmiljøet Katfoss–Furumo.
Byggingen av jernbanen i andre halvdel av 1800‑tallet bidro til at kurbadet ble lettere tilgjengelig, og Modum bad ble et svært populært reisemål blant det velstående borgerskapet. Blant de besøkende var Henrik Ibsen, Edvard Munch, Aasmund Olavsson Vinje og prins Carl. I tillegg tiltrakk Modum bad seg mange velstående badeturister fra blant annet Tyskland, England og Italia.
Modum bads popularitet må også ses i sammenheng med framveksten av badeturismen i siste halvdel av 1800‑tallet og utover på 1900‑tallet. Holmsbu og Rødtangen utviklet seg for eksempel til populære badesteder fra 1860‑årene og framover. Det ble også bygget et kurbad i Vikersund på begynnelsen av 1900‑tallet; Vikersund kurbad ble stiftet av dr. Hans Haavik i 1918.
I takt med framveksten av moderne legevitenskap og sykehusbehandling på 1900‑tallet ble kurbadenes rolle etter hvert mindre i Norge. Modum bad ble i etterkrigstiden drevet som rekreasjonshjem, og i 1957 startet psykiateren Gordon Johnsen et moderne psykiatrisk sykehus på stedet. I dag drives Modum bad som en ideell, diakonal stiftelse med et bredt tilbud innen psykisk helsevern.
¤ Badet og parkanlegget på Modum
Modum bad ble anlagt som et parkanlegg på furumoene, med en rekke store og små trebygninger i perioden 1857–1880. Sentralt i kulturmiljøet ligger 15 verneverdige sveitserstilshus som Thaulow fikk oppført i denne perioden. I den nordlige delen av kulturmiljøet dominerer nyere bebyggelse.
Sveitserstilen, som ble introdusert i Norge rundt 1840 og var populær fram mot 1920‑årene, kjennetegnes blant annet av rikt dekorerte fasader med utskårne detaljer i tre. Husene hadde ofte åpne verandatilbygg eller innebygde glassverandaer, høyt under taket og store vinduer som slapp inn rikelig med lys og luft. Sveitserstilen harmonerte derfor godt med kurbadenes ideer om helbredelse gjennom frisk luft, nærhet til naturen og vakker arkitektur og kunst.
I tråd med tankegangen om at pasientene skulle få frisk luft og mosjon i vakre omgivelser, ble det som en del av kurbadet opparbeidet et parkmessig anlegg med en rekke stier og spaserveier. Det opparbeidede parkanlegget ligger i den sørlige delen av kulturmiljøet.
VERNEVERDI
Kulturmiljøet omfatter et helhetlig badeanlegg med park og representerer viktig helse‑ og medisinhistorie, samt utviklingen av helseturisme i Norge. Kurbadene har hatt en særskilt rolle i norsk helsehistorie gjennom sin kombinasjon av sykdomsbehandling, velvære, kultur og selskapelig samvær. Modum bad er en god representant for kurbadene på 1800‑tallet og forteller en viktig del av fylkets historie knyttet til helse, rekreasjon og fritid.
Bygningene er representative for sveitserstilen og har høy arkitektonisk verdi.
NYTTIGE KILDER
Einar Sørensen: Modum Bad: Fra helse til turisme