Kulturmiljøet er vurdert til å ha regional verdi, jf. Oversikt over verneverdige kulturmiljøer som forteller viktige deler av Buskeruds historie (Kulturminnekompasset, Buskerud fylkeskommune 2017).
Lenke: https://bfk.no/_f/p104/i46ddab40-8027-4bfe-9c21-692ab42be3fa/vedlegg-oversikt-over-verneverdige-kulturmiljoer-i-buskerud.pdf
OPPSUMMERING
Kulturmiljøet Katfoss–Furumo i Modum omfatter fem helleristningsfelt fra eldre steinalder, fangstgroper for elg og et viktig jernvinneanlegg fra jernalderen. Helleristningene består av om lag 40 hogde dyrefigurer, der hovedmotivet er elg. Katfoss‑feltene er ett av fire slike felt i Buskerud og ett av ti tilsvarende felt på Østlandet.
Sammen med fangstgroper for elg på Furumo‑platået og kullgroper til jernproduksjon i sandgrunnen på furumoene, utgjør dette et samlet kulturmiljø som forteller om Buskeruds historie knyttet til jakt, religion, utmarksnæring og tidlig industri. Ingen andre steder i lavlandet har en så stor forekomst av jernvinneanlegg som på Furumo.
BELIGGENHET
Kulturmiljøet omfatter helleristningsfeltene ved Katfoss i Drammenselva, ved utløpet av Bergsjø og nordvest for der riksvei 35 krysser Drammenselva. Det omfatter også fangstgroper for elg og jernvinneanlegg på furumoene vest for Geithus sentrum.
BESKRIVELSE
Kulturmiljøet består av fem helleristningsfelt ved Katfoss, samt seks jernvinneanlegg, ti fangstgroper og 23 kullfremstillingsanlegg på Furumo.
¤ Helleristningene ved Katfoss
De første helleristningene ved Katfoss ble funnet på 1800‑tallet, men ble først dokumentert i 1916. De siste ristningene ble funnet på Katsundholmene i 1995. Det er registrert om lag 40 figurer totalt, hvorav de fleste er elgfigurer. Figurene varierer i størrelse fra ca. 15 til 100 cm. De har tydelige konturer, og flere har sikksakk‑streker fra ryggrad til buk. Enkelte figurer har trolig aldri blitt fullført, mens andre i dag er forvitret og fragmentert som følge av tid, vær og vind.
Ristningene av denne typen blir ofte kalt veideristninger, etter ordet «å veide», som betyr å jakte. Veideristninger knyttes gjerne til jakt‑ og fangstbefolkningen i steinalderen og dateres til eldre og yngre steinalder. Helleristningene ved Geithus er datert til perioden ca. 4500–4000 f.Kr., det vil si slutten av eldre steinalder.
I eldre steinalder levde mennesker i mobile jeger‑ og sankergrupper som flyttet etter sesongvis tilgang på ressurser. Tradisjonelt har slike ristninger blitt tolket som uttrykk for jaktmagi – ment å øke jaktlykken. Det er imidlertid også foreslått andre religiøse eller mytologiske forklaringer. Den store dominansen av elg på de østlandske veideristningsfeltene kan indikere at elgen har fungert som et totemdyr for jegergruppene. Totemisme innebærer at en sosial gruppe har et spesielt rituelt og symbolsk forhold til et bestemt dyr eller en plante, ofte sett som gruppens stamfar.
På fabrikkområdet på Katfoss er det funnet en spissnakket steinøks som kan dateres til samme tidsperiode som helleristningene. Kontakten med vann er et gjennomgående trekk ved plasseringen av veideristninger. Ristningene ligger ofte i overgangen mellom to landskapsrom, for eksempel mellom innland og kyst. Elva ved Katfoss er i dag oppdemmet, og vannstanden er derfor høyere enn den opprinnelig var. Før oppdemningen var det et fossestryk der ristningene ligger, og ristningene ved Katfoss har fortsatt bevart den viktige kontakten med vannet.
¤ Fangstgropene på Furumo
Det er kjent ti fangstgroper innenfor kulturmiljøet. Gropene er i hovedsak runde eller ovale og måler ca. 3–5 meter i diameter og 0,5–0,7 meter i dybde. To av fangstgropene ble utgravd i 1972 og ytterligere tre i 1992. Disse fem gropene har tilhørt samme fangstsystem og har vært plassert etter hverandre i en nordvest–sørøst‑gående rekke langs furumoens bratte skråning mot sør.
Utgravningene viste at gropene opprinnelig var rundt 2 meter dype. Over tid har de rast sammen, noe som innebærer at det kan skjule seg et større antall fangst‑ og kullgroper i området enn det som er synlig i dag. Ti ^14C‑dateringer plasserer bruken av anlegget til bronsealder og tidlig jernalder.
Fangstgropene ble gjerne plassert langs gamle trekkveier for elg. Elgen foretrekker ofte rygger i terrenget med god oversikt. På Furumo har det trolig gått et elgtrekk sørover langs ryggen fra idrettsbanen på Furumo mot Katfoss. Den smale ryggen har fungert som en naturlig flaskehals og har vært enkel å sperre av med fangstgroper og eventuelle ledegjerder. Det ble ikke funnet spor etter ledegjerder under utgravningene, trolig fordi de har vært laget av organisk materiale som er brutt ned over tid. Vegetasjon kan også ha fungert som naturlig stengsel.
¤ Jernvinneanlegg og kullgroper på Furumo
Det er registrert seks jernvinneanlegg og 23 kullfremstillingsanlegg innenfor kulturmiljøet. Slagg fra anleggene viser at de har vært i bruk etter år 700 e.Kr., trolig i vikingtid eller middelalder. Ettersom anleggene ikke er utgravd, kan det ikke utelukkes at enkelte har en eldre fase.
Det er ikke gjennomført systematiske arkeologiske registreringer i hele området, og det er derfor sannsynlig at det finnes flere uoppdagede jernvinneanlegg i Modum. Det store antallet kullgroper kan tyde på dette. Kullgropene på Furumo er gravde groper der trevirke er blitt ufullstendig brent for å produsere trekull. Kullet ble brukt til smiing, men hovedsakelig til jernfremstilling. Skogen ga god tilgang på trevirke, og kullgropene ligger ofte nært røsteplasser og jernvinneanlegg.
Kullgropene er som regel runde eller ovale og måler gjerne 1,5–4 meter i indre diameter og 0,3–0,6 meter i dybde. Enkelte groper er markert med voller. ^14C‑dateringer fra en oval og en rektangulær kullgrop viser at den førstnevnte ble anlagt i vikingtid, mens den andre stammer fra middelalderen og muligens også har vært i bruk på 1600‑tallet.
VERNEVERDI
Kulturmiljøet Katfoss–Furumo formidler på en tydelig måte Buskeruds historie knyttet til jakt, religion, utmarksnæring og tidlig industri. Kompleksiteten i kulturmiljøet, de gode bevaringsforholdene og dagens bruk av området til rekreasjon gir gode forutsetninger for å oppleve og forstå historiens spor. Kulturmiljøet har både høy kildeverdi og stor opplevelsesverdi.
Katfoss‑figurene i Modum, med sine rundt 40 figurer, utgjør det største veideristningsfeltet i Buskerud. Veideristninger er blant de eldste faste kulturminnetypene i Norge og knyttes til steinalderens jakt‑ og fangstbefolkning, som levde i mobile jeger‑ og sankergrupper.
Med bakgrunn i dagens elgtrekk, forekomsten av senere fangstgroper og motivene på ristningene, er det sannsynlig at området har vært en svært viktig jaktplass for elg.
Kulturmiljøet rommer også et av de få områdene i lavlandet på Østlandet med omfattende spor etter jernutvinning. Ingen andre steder i lavlandet har så stor konsentrasjon av jernvinneanlegg som i Modum. God myrmalm er sjelden under marin grense, og det er trolig spesielle geologiske forhold som forklarer forekomstene her.
Kulturmiljøet Katfoss–Furumo er vurdert til å ha verneverdi i fagrapporten for arkeologiske kulturminner (2015), utarbeidet i forbindelse med kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Modum. Arkeologiske kulturminner eldre enn 1537 er automatisk fredet og avmerket på kart.
NYTTIGE KILDER
Buskerud fylkeskommune: Fagrapport for arkeologiske kulturminner i Modum (2015)