Kulturmiljøet er vurdert til å ha regional verdi, jf. Oversikt over verneverdige kulturmiljøer som forteller viktige deler av Buskeruds historie (Kulturminnekompasset, Buskerud fylkeskommune 2017).
Lenke: https://bfk.no/_f/p104/i46ddab40-8027-4bfe-9c21-692ab42be3fa/vedlegg-oversikt-over-verneverdige-kulturmiljoer-i-buskerud.pdf
Skuterudflata er en del av kulturmiljøet Blåfarveværket.
Blaafarveværket i Modum var et av de store industrielle foretakene i Buskerud som ble etablert på 1700-tallet. Blaafarveværket produserte rundt 80 % av verdensproduksjonen av koboltblått fargepigment i perioden 1773–1893. Fargen ble benyttet i porselens- og glassindustrien. Omkring 1840 var Blaafarveværket Norges største industribedrift. Kulturmiljøet består av fire delområder som forteller industrihistorien, men også arbeiderhistorien tilknyttet industrivirksomheten.
BELIGGENHET
Blaafarveværket ligger rundt fire kilometer nordvest for Åmot sentrum, ved Fylkesvei 287. Kulturmiljøet omfatter fire delområder. Like ved Haugfossen ligger verksområdet på Sand. Nyfossum med direktørbolig og Nymoen med arbeiderboliger ligger rett i nærheten av verksområdet, Skuterudåsen med koboltgruvene ligger rundt åtte kilometer nord for Blaafarveværket, og Skuterudflata med arbeiderboliger øst for Skuterudåsen like ved Snarumselva.
BESKRIVELSE
I 1772 ble det funnet malm i Skuterudåsen. Det var sølvskjerperen Ole Witloch som påviste verdien av koboltfunnet. Under Christian VII ble Det Kongelige Modumske Blaafarveværket opprettet i 1776. Den blå koboltfargen var svært ettertraktet på et internasjonalt marked. Allerede i 1788 eksporterte verket blåfarge til Kina og Japan. Koboltindustrien på Blaafarveværket utviklet seg til en stor virksomhet med rundt 2000 ansatte.
120 år med suksessrik industrihistorie tok slutt i 1898. Da utkonkurrerte den kunstige og langt rimeligere blåfargen ultramarin Blaafarveværkets koboltblått.
Bygningsmassen og gruvene ble på 1970-tallet overtatt av Stiftelsen Modums Blaafarveværk, som har gjort verket tilgjengelig for publikum som museum og kunstgalleri. I dag er Blaafarveværket et av Norges best besøkte museer.
¤ Verksområdet på Sand
Selve Blaafarveværket der blåfargen ble laget, ble plassert rett nedenfor Haugfossen. Fossen var sentral i driften av Blaafarveværket med sin fallhøyde på 39 meter. Vannet ga energi til fargemøllen og et pukkverk. En rekke bygninger og installasjoner ble oppført på Sand, blant annet glasshytte, scheidehus, arsenikktårn, smie og bødkerverksted. Mange av bygningene er helt eller delvis bevart som museumsbygninger. Det er tilflyttet noen bygninger til området, og det er to nyere utstillingsbygninger på området.
¤ Skuterudåsen / Gruvåsen
Koboltmalmen ble utvunnet fra gruveområdet i Skuterudåsen. Den første tiden ble malmen tatt ut fra åpne dagbrudd. Senere foregikk utvinningen i gruver. Malmen ble fraktet til pukkverkene for knusing og vasking før den gjennomgikk en kjemisk prosess på Blaafarveværket på Sand. Dagbrudd og gruveganger er for en stor del bevart. Store berghalder (slagghauger) er bevart i området rundt gruvene. Bygningene i området er nyere rekonstruksjoner av opprinnelige bygninger.
Arbeiderboliger på Nymoen og direktørbolig på Nyfossum Blaafarveværket var en stor arbeidsplass og det ble etablert mange, og etter forholdene gode, sosiale ordninger for arbeiderne. Det var sykelønn, fattigkasse og pensjonsordninger. Det ble bygget arbeiderboliger og flere av disse er bevart. Arbeiderboligene på Nymoen var bygget opp som tomannsboliger, med et enkekammer i tilknytning til hver bolig. Husene var på til sammen 94 kvadratmeter, og stuen var både oppholdsrom og soverom for hele familien.
Friedrich Roscher var teknisk direktør i perioden 1820–1840. Han bodde i direktørboligen på gården Nyfossum. Direktørboligen er oppført i empirestil etter Roschers egne tegninger. Nyfossum er i dag del av Blaafarveværkets museum og åpen for publikum.
¤ Arbeiderboliger – Skuterudflata
I 1827 ble en ung bergmester ved navn Karl Friedrich Böbert ansatt som leder av koboltgruvene. Han gjorde en betydelig innsats for å forbedre arbeids- og levevilkår for verksarbeiderne. Han så en klar sammenheng mellom bedriftens produktivitet og arbeidernes helse og trivsel. Han sørget derfor for etableringen av et fungerende verkssamfunn ved blant annet å få oppført arbeiderboliger både ved Skuterudgruvene/Skuterudflata og på Nymoen. Det ble også etablert skolebygninger og andre velferdsbygninger.
VERNEVERDI
Blaafarveværket er et helhetlig kulturmiljø som består av fire delområder som samlet forteller en svært viktig industrihistorie med både regional og nasjonal betydning. Det omfatter gruvene i Skuterudåsen og arbeiderboligene på Skuterudflata, selve blåfargeverket på Sand, og arbeiderboliger og direktørbolig på Nyfossum og Nymoen. Blaafarveværkets bygningsmasse består i dag av over 60 bevarte bygninger og installasjoner innenfor et stort geografisk område.
Blaafarveværket er et svært verdifullt kulturmiljø som formidler gruveindustriens historie, sosialhistorie og bygningshistorie på 1700- og 1800-tallet. Det har høy sjeldenhetsverdi, opplevelsesverdi, autentisitet og kildeverdi.
Noen av industribygningene på Sand er fredet etter kulturminneloven. De fredete bygningene er glasshytta, bødkerverkstedet, smia, arsenikktårnet og et uthus.
NYTTIGE KILDER
Blaafarveværket og Koboltgruvene