Kulturmiljøet er vurdert til å ha regional verdi, jf. Oversikt over verneverdige kulturmiljøer som forteller viktige deler av Buskeruds historie (Kulturminnekompasset, Buskerud fylkeskommune 2017).
Lenke: https://bfk.no/_f/p104/i46ddab40-8027-4bfe-9c21-692ab42be3fa/vedlegg-oversikt-over-verneverdige-kulturmiljoer-i-buskerud.pdf
Nesmoen er en del av kulturmiljøet Nesbyen.
Gamle Nes er den eldste delen av Nesbyen. Kulturmiljøet omfatter tettstedet som vokste fram fordi Nesbyen var administrasjonssentrum og bosted for embetsmenn i hele Hallingdal. Nes er trolig det best bevarte administrasjonssenteret i fylket utenfor byene. Gamle Nes er et helhetlig kulturmiljø med mange verneverdige bygninger av ulik type, tilknyttet Nesbyens spesielle historie. Den opprinnelige eiendoms- og veistrukturen i området er også godt bevart. Tettstedet er omkranset av et jordbrukslandskap som tilhører gårdsbrukene i Gamle Nes. Her er også rester etter tidlig industri langs Rukkedøla.
BELIGGENHET
Kulturmiljøet omfatter de sentrale delene av tettstedet Nesbyen og jordbruksområdet sør for sentrum i Nes.
Hoveddelen av miljøet ligger på sørsida av Rukkedøla, men et mindre område langs Alfarvegen og tun og innmark på Høva-gårdene nord for elva er også med. I øst avgrenses kulturmiljøet av riksvei 7 og Hallingdalselva, i vest av skogkanten. Gårdene Hagale og Rudningen ligger lengst sør i kulturmiljøet. Den nordre delen av kulturmiljøet omfatter tettbebyggelsen, den søndre delen jordbruksområdet. Mellom de to delområdene er det i hovedsak nyere bebyggelse.
BESKRIVELSE
Deler av kulturmiljøet kalles Gamle Nes, og omfatter den eldste bebyggelsen på Nesbyen i området Alfarvegen/Møllevegen. Gamle Nes har preg av landsby, der gårdsbebyggelsen i hovedsak ligger samlet, med jordbruksarealene utenfor. Det gamle veisystemet er også langt på vei intakt. Her er variert bebyggelse, både tun med gårdsbebyggelse og bygninger tilknyttet handel, turisme og administrasjon, da Nesbyen tidligere var handels- og tingsted for hele Hallingdal. På Nes var det både prest, sorenskriver, lensmann og fut.
Både Nystugu, Tollefsgard og Nes prestegård har bevart helhetlige tun med mange gamle bygninger. Sorenskrivergården og Bjerringgården er også godt bevart og eksempler på embetsmanns- og handelsgårder.
¤ Nesbyen som administrasjonssentrum og handelssted
Etter svartedauden ble kirken i Nes hovedkirke, mens Gol og Hemsedal ble anneks under Nes. Dette var et resultat av at folketallet i Hallingdal sank drastisk. I 1587 hadde Nes prestegjeld egen lensmann, mens det tidligere var én lensmann i hele Hallingdal.
På 1600-tallet ble det holdt ting både i Hemsedal, Gol, Nes og Flå, men etter 1700 måtte folk fra de andre bygdene møte på ting på Nes. Inntil ca. 1650 ble det holdt ting i stua på Devegge, senere skiftet tingstedet mellom Tollefsgård, Havarsgård, Grimsgård og Olsgård. Fra begynnelsen av 1800-tallet ble Bruvollen fast tingsted.
Tingstugu fra begynnelsen av 1700-tallet finnes fortsatt, men i svært ombygd stand. Den ble også brukt som kirkestue og senere skole.
Sorenskriveren i Hallingdal fikk fast sete på Olsgård i Nes i 1825. Gården er siden kalt Skrivargarden. Både hovedbygningen fra 1810, kontorbygningen fra 1830 og flere uthus er bevart.
Da det første herredsstyre ble valgt i Nes i 1837, var det seks embetsmenn som bodde i Nes, men ingen av disse ble valgt.
Den første landhandelen i Hallingdal ble åpnet i 1828. Den lå på Bruvollen og ble drevet av Johan Peter Thams, sønnen til fogden. Her var det blant annet salg av brennevin, noe som ga gode inntekter. På Bruvollen var det kro på slutten av 1700-tallet. Otto Knoph Rømcke åpnet landhandel i Bjerringgården i 1835.
På Nesmoen, noe sør for sentrum, var det ekserserplass under Den store nordiske krig 1700–1720. Smedsgården, som ligger noen kilometer nord for sentrum, ble i 1791 utlagt til sjefsgård for Ytre Hallingdals kompani.
På Mortensløkka, litt nord for sentrum, ble det bygd distriktsfengsel for Hallingdal i 1863. Både hovedbygningen og cellefløyen er godt bevart.
¤ Stavkirketomta
Sentralt i Gamle Nes ligger stavkirketomta med en kirkegård rundt. Her sto det en stavkirke fram til 1864, da den ble revet. Stavkirken ble antakelig bygd i siste halvdel av 1200-tallet etter at en tidligere kirke på samme sted brant. Kirken ble ombygd og utvidet flere ganger. Deler fra stavkirken finnes fortsatt på gårdene i Nes og på museet.
¤ Hallingdal Museum
Ovenfor Gamle Nes ligger Hallingdal Museum, med hovedsakelig tilflyttede bygninger fra hele Hallingdal. Museet ble anlagt i 1899 og er blant landets eldste friluftsmuseer. Utstillingsbygningen fra 1914 kan nevnes spesielt. Her er også spor etter industriell produksjon av ulike typer i Rukkedøla.
¤ Industri
Rukkedøla var en svært verdifull ressurs i Nes i eldre tid. Langs elva var det møller, stamper, fargerier, vannverk og det ble drevet tømmerfløting. Vi ser fortsatt rester etter alle disse innretningene. Det finnes detaljerte kart over rettigheter som gårdene i Gamle Nes hadde, og gamle tegninger og malerier viser industri ved Rukkedalsfossen.
Skriftlige kilder fra 1600-tallet forteller at Havaska, Devegge og Grimsgård hadde kvern her. I 1792 var det åtte kverner ved fossen. Det meste lå på sørsiden av elva, men Høva hadde sag på nordsiden. Her var det også ei beinmølle og to vadmelsstamper. Dammer og trerenner som førte vann til kvernene fantes også. Det ble dessuten bygd et badehus med dusj. Rømcke bygde også ei sag, som sto omtrent der parkeringsplassen til museet ligger i dag.
Gårder som Grimsgård, Jørgenmoen, Arnegard, Havaska, Kvarteig, Deveggerødningen, Prestegarden og Raskestuen hadde virksomhet i Rukkedøla, og fossen var strengt regulert. I tillegg preget tømmerfløtingen fossen. Det ble bygd murer som skulle lede tømmeret utenom de verste juva.
¤ Jordbrukslandskapet
Sør for sentrumsbebyggelsen ligger et tradisjonelt jordbrukslandskap. Strukturen i landskapet, med tun og enkeltbygninger, veier/gutuer og innmark, går flere hundre år tilbake i tid og er langt på vei bevart.
VERNEVERDI
Nesbyen er et helhetlig miljø med mange verneverdige bygninger av ulik type, tilknyttet Nesbyens spesielle historie. Nesbyens landsbypreg er unikt i Buskerud. Opprinnelig bygnings- og veistruktur er også godt bevart. Rundt denne «landsbyen» ligger mye av jordbrukslandskapet intakt. Dette danner en ramme rundt tettstedet og innehar kvaliteter både når det gjelder natur- og kulturlandskap.
NYTTIGE KILDER
John Rønningen: Nesboka. Bygdehistorie for Nes i Hallingdal (1981)
Hol bygdearkiv