Kulturmiljøet er vurdert til å ha regional verdi, jf. Oversikt over verneverdige kulturmiljøer som forteller viktige deler av Buskeruds historie (Kulturminnekompasset, Buskerud fylkeskommune 2017).
Lenke: https://bfk.no/_f/p104/i46ddab40-8027-4bfe-9c21-692ab42be3fa/vedlegg-oversikt-over-verneverdige-kulturmiljoer-i-buskerud.pdf
Garnåsgrenda i Nes er den eneste grenda i Buskerud der både sagntradisjon og synlige spor av gamle åkrer i skogen peker tilbake på gårdsbosetning med åkerbruk utenom det vanlige før middelalderen. Tradisjonen peker på at Garnås var Hallingdalkongenes sete. Andre spor i landskapet rundt grenda viser at det i middelalderen også ble drevet fangst av elg og jernproduksjon nær hus og tun. Kulturmiljø Garnås er foreløpig et unikt eksempel på bevarte åkrer fra jernalder i Buskerud. Kulturminnene i grenda kan ellers fortelle en uvanlig lang historie, fra jernalder–middelalder til nyere tid: en ulvestue (fangstgrop for ulv), den gamle Postvegen, kullmila der knott ble produsert under den andre verdenskrig.
BELIGGENHET
Garnås-grenda ligger ca. 9 kilometer nord for Nesbyen sentrum, i en sørvendt skråning ved det store krateret etter meteorittnedslaget i området. Garnås-grenda ligger høyt med vid utsikt over Hallingdalselva mot sør. Postvegen snor seg opp fra dalbunnen gjennom grenda på vei mot Ål.
BESKRIVELSE
Kulturmiljøet omfatter et jordbrukslandskap med stor tidsdybde og stor variasjon i kulturminner. Levningene etter et småskala åkerbrukslandskap fra jernalder og to gårdsnære jernvinneanlegg fra tidlig middelalder er bevart. Kulturmiljøet omfatter dessuten seks tun med flere verneverdige tømmerbygninger og en ulvestue, samt postveien og elggraver.
Ifølge tradisjonen skal Garnås ha vært gudehov og høvdingsete i forhistorisk tid, hvor flere av Haddingkongene (som ga navn til dalen) skal ha hatt tilhold. Disse skal ha regjert over Hallingdalen før rikssamlingen.
¤ Tun og jord
Garnås er et gammelt gårdsområde. Dyrkingssporene viser at det har vært bosetting her fra 700-tallet og gjennom middelalderen. Det skal også ha stått en kapellkirke på en av de øverste gårdene.
Gårdene, med velholdte verneverdige bygninger, ligger omgitt av et verdifullt kulturlandskap med fulldyrket eng. Det er fem tun innenfor kulturmiljøet. Alle har tømmerbygninger fra 1700-, 1800- og begynnelsen av 1900-tallet, som er gode eksempler på byggeskikken i Hallingdal i denne perioden. Her er svært få nyere bygninger. På et av gårdstunene står det et vedtaksfredet stabbur fra 1752.
¤ Fangst
På tvers av et gammelt elgtrekk i lia nedenfor grenda i sørøst ligger ti fangstgroper for elg og former et 400 meter langt, buet stengsel fra Dokkelvi til Garnåsberget. Med sperregjerder mellom gropene har det vært effektivt til å fange dyr som trakk opp eller ned denne dalen. Elggravene har vært store og dype, ca. 6 × 4,5 meter i tverrmål og 1,4 meter dype. Innvendig har de hatt en kasse av tre. Den eldste elggraven vi kjenner fra Buskerud er ca. 7000 år gammel. Trekull i bunnen av en av elggravene i Garnås-lia viser at den var i bruk på 1200–1300-tallet. Gjenbruk var vanlig, så fangstanlegget kan være eldre.
Ulvestua i skogen nord for gårdene er én av totalt fem som er kjent fra Buskerud.
VERNEVERDI
Innenfor et relativt begrenset område finnes kulturminner fra forhistorisk tid til 1700–1800-tallet. Det gjelder både tidlig jordbrukshistorie, jakt og fangst samt ferdselshistorie. Denne kombinasjonen er sjelden i Buskerud. Kulturmiljøet Garnås i Nes har stor opplevelsesverdi og kunnskapsverdi.
Kulturmiljøet inneholder flere automatisk fredete kulturminner. Fredete kulturminner er markert i kartet. Postvegen er ryddet og skiltet, og det pågår et skjøtselsprosjekt med beitende dyr på jernalderåkrene.
NYTTIGE KILDER
Tom Bloch-Nakkerud og Inge Lindblom: Far etter folk i Hallingdal – på leiting etter den eldste historia (1994), s. 53–58
Ellen Anne Pedersen: På sporet av jernaldergården på Garnås i Nes kommune, i Dølaminne – Årbok for Hallingdal 2012, s. 48–52)