Kulturmiljøet er vurdert til å ha regional verdi, jf. Oversikt over verneverdige kulturmiljøer som forteller viktige deler av Buskeruds historie (Kulturminnekompasset, Buskerud fylkeskommune 2017).
Lenke: https://bfk.no/_f/p104/i46ddab40-8027-4bfe-9c21-692ab42be3fa/vedlegg-oversikt-over-verneverdige-kulturmiljoer-i-buskerud.pdf
I Smådøldalen i Nore og Uvdal finnes det flere kulturminner som vitner om utmarksbruk i ulike perioder i forhistorisk og historisk tid. Kulturmiljøet omfatter et upåvirket stølslandskap hvor det finnes rester etter et relativt stort fløtningsanlegg (Fauskodammen), et større jernvinneanlegg av den eldre typen med slaggblokker, kullgroper og jernvinneanlegg fra vikingtid/middelalder, en gammel setervei/kirkevei og damstue med stall. Jernvinneanlegget ved Dammogen er et av de største i Buskerud fra eldre jernalder. Smådøldalen er også en typisk stølsdal, lite påvirket av moderne tiltak som vei- og hyttebygging.
BELIGGENHET
Kulturmiljøet strekker seg rundt 15 kilometer langs Smådøla i Nore og Uvdal, fra Fauskodammen i sørøst til Bergsjøstulen i nordvest. Fauskodammen er skiltet fra vei og langs en opparbeidet kultursti.
BESKRIVELSE
Kulturmiljøet omfatter flere fløtningsminner ved Fauskodammen, samt ti støler. Stølene inneholder fra en til tre voller, med mye gammel kulturmark og et relativt stort antall eldre stølshus. Få av stølsvollene er oppdyrket.
¤ Fløtning
Det er kjent mange dammer og andre fløtningsinnretninger i Smådøldalen. Fauskodammen er den største av disse dammene, og ligger ca. 150 meter ovenfor en damstue og stall. Damkonstruksjonen er laftede tømmerkister fylt med stein. Her var fire luker og en høyde på rundt 3 meter. Noe av treverket er fremdeles synlig. Dammuren er videreført på hver side av elva. Dammen var i bruk så lenge det ble fløtet tømmer i Smådøla og har nok tradisjoner tilbake til tida før 1700. Dammen var i bruk fra slutten av 1600-tallet og fram til 1953.
¤ Setervei
Den gamle seterveien fra bygda opp til de mange stølene i dalen krysser vadet ved Fauskodammen. Her gikk den gamle kirkeslepa fra Tunhovd til Uvdal stavkirke. Slike gamle veifar blir ofte omtalt som sleper, og er tydelige bevis på at det har foregått ferdsel over lang tid. Bruk av kløvhest var også vanlig for å kunne transportere varer på disse slepene, derfor blir de omtalt som kløvsleper.
¤ Jernvinne
Jernvinneanlegget er av den eldre typen og er datert til folkevandringstid (440–650 e.Kr.). Dette er et av de største anleggene som er påvist i Buskerud fra denne tiden, og det er få anlegg i landet der en har eksempel på en slik storstilt før-industriell produksjon av jern. Anlegget ligger oppå en større morenehaug, der slaggblokker er veltet nedover skråningen. Basert på mengden slagg som ligger her, må det ha blitt produsert flere tonn jern. Det er også funnet kullgroper og jernvinneanlegg fra yngre jernalder og middelalder i området.
VERNEVERDI
Kulturmiljøet er et upåvirket stølslandskap. Det er spor etter jernvinneproduksjon fra eldre jernalder i søndre del av kulturmiljøet. Kulturmiljøet forteller om stølsdrift som har vært viktig i fylket, i tillegg til jernproduksjon og tømmerfløting. Smådøldalen er en typisk stølsdal med spredte støler. I motsetning til mange andre stølsområder i Buskerud er den lite påvirket av moderne tiltak som vei- og hyttebygging. I hovedsak har både stølshusene og vollene bevart sitt preg fra tida da det var vanlig stølsdrift på alle vollene.
Kulturminnene innenfor området er viktige representanter som synliggjør utmarksbruk over et svært langt tidsrom. Jernvinneanlegget er et anlegg som representerer den eldste dokumenterte fasen av jernutvinning i fylket. Anlegget har stor opplevelsesverdi da en lett ser hvordan slaggblokker er kastet ned skråningen fra en større morenehaug. Fløtningsminnene forteller en viktig del av tidlig industri- og skogbrukshistorie, som har hatt stor betydning i vårt fylke. Sammenhengen mellom kulturminnene og den store tidsdybden de representerer gjør kulturmiljøet spesielt.
Jernvinneanlegget i området er automatisk fredet etter kulturminneloven. Kulturminnene er avmerket i kartet.
Smådølen er vurdert til å ha høy kulturhistorisk verdi i Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i Buskerud (rapport 1999).
NYTTIGE KILDER
Fylkesmannen i Buskerud og Buskerud fylkeskommune: Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i Buskerud (rapport 1999)
Gunnar Glesne og Bente Fønnebø: Smådøl gjennom tidene – Fløtning, ferdsel, seterliv og næring: Fortellinger fra en seterdal i Nore og Uvdal kommune (2011)