Kulturmiljøet er vurdert til å ha regional verdi, jf. Oversikt over verneverdige kulturmiljøer som forteller viktige deler av Buskeruds historie (Kulturminnekompasset, Buskerud fylkeskommune 2017).
Lenke: https://bfk.no/_f/p104/i46ddab40-8027-4bfe-9c21-692ab42be3fa/vedlegg-oversikt-over-verneverdige-kulturmiljoer-i-buskerud.pdf
Kulturmiljøet representerer jernalderens gravskikk fra folkevandringstid og yngre jernalder 400–1000 e.Kr. Folkevandringstiden i Buskerud må ha vært en tid i endring. Store folkemasser var på vandring på kontinentet, og det er sannsynlig at dette har påvirket samfunnene i Norge. Flere bygder ble bosatt, og vi ser at gravfunnene brer om seg i dalbygdene. Frygne gravfelt, som er det største gravfeltet i Nore og Uvdal, er nok oppført i relasjon til eldre ferdselsveier (Nordmannslepene).
BELIGGENHET
Frygne gravfelt ligger på vestsiden av Frygnefjorden, 2 km sør for Nore stavkirke i Nore og Uvdal. Gravfeltet hører til søre Frygne gnr. 175 bnr. 1, og ligger på en terrasse mellom fylkesvegen og Numedalsbanen 285 moh.
BESKRIVELSE
Frygne gravfelt viser at det har vært et etablert jernalder¬samfunn i Nore fra folkevandringstid, og at det har blitt viktig for de som satt på gården Frygne å markere sin ætts tilhørighet ved å oppføre markerte gravrøyser. Sannsynligvis har feltet vært i bruk i generasjoner utover i yngre jernalder. Vi vet lite om dette da det ikke er kjent gjenstander fra feltet. Gravfeltet er ikke arkeologisk undersøkt.
Gravfeltet inneholder rundt 30 røyser, en avlang, resten runde. 20 av røysene ligger på et platå, nord og sør for bedehuset Betel. De resterende ligger i skråningen sør og øst for platået og ned til jernbaneovergangen. Alle røysene er klart markert, noen med fotgrøft. Røysene er laget av mellomstor og mindre rundkamp med en del småstein mellom. Et par røyser øst i feltet er sekundært påført rydningsstein.
Gravfeltet er på grunn av typen gravrøyser tolket til å være fra folkevandringstid, men feltet er ikke faglig undersøkt. Da bedehuset ble bygget en gang i 1920-åra ble det fjernet noen røyser, men det er ikke meldt inn funn fra disse.
Det er mulig vi kan se gravfeltets plassering i sammenheng med ferdselen over Hardangervidda i gammel tid. Søre Nordmannsslepa går i fjellet over Frygne. Den gamle fjellvegen mellom Nore og Tinn gikk også forbi dette feltet, gjennom Juvsgrend og ned i Luråsgrend i Tinn. Denne sentrale plasseringen har nok vært viktig for bøndene på Frygne, og har nok bygget opp under den posisjon gården en gang har hatt i jernalder.
Fra gården Frygne (Frogner) er det en fortelling om Frognerbondens korntønner. I denne fortellingen, som kan ha elementer fra virkeligheten, hører vi om gården Frygne som en rik og mektig gård. Et jordskred ødela derimot store deler av innmarken, og gården skal ha mistet sin posisjon.
Aslak Liestøl har nevnt i en underretning fra 04.07.1952 at det skal ha gått et jordskred like sør for feltet. Dette skredet skal ha gått i nyere tid og tok med seg mesteparten av innmarka på garden Søre Frygne. Skredet har trolig også forstyrret deler av feltet. Det er også knyttet et sagn til dette jordskredet.
VERNEVERDI
Et velbevart gravfelt med så mange gravrøyser er uvanlig i Buskerud, og gjør dette til et viktig kulturmiljø regionalt. Selv om det aldri er gjennomført arkeologiske undersøkelser av feltet, er røysene viktige for å forstå førkristen gravskikk i dalbygdene opp mot fjellet. Kulturmiljøet Frygne gravfelt synliggjør således jernalderens religions- og trosutøvelse på en god og representativ måte. Gravfeltet er godt vedlikeholdt med skjøtsel og har stor opplevelsesverdi.
Alle gravrøysene er automatisk fredete kulturminner. Frygne gravfelt er skiltet med informasjonsskilt.
NYTTIGE KILDER
Buskerud fylkeskommune: Skjøtselsplan for Frygne gravfelt
Lars Erik Narmo: Notat fra skiltprosjekt