Kulturmiljøet er vurdert til å ha regional verdi, jf. Oversikt over verneverdige kulturmiljøer som forteller viktige deler av Buskeruds historie (Kulturminnekompasset, Buskerud fylkeskommune 2017).
Lenke: https://bfk.no/_f/p104/i46ddab40-8027-4bfe-9c21-692ab42be3fa/vedlegg-oversikt-over-verneverdige-kulturmiljoer-i-buskerud.pdf
Hardangervidda har vært et viktig nærings- og livsgrunnlag for befolkningen i Buskerud fra steinalderen og fram til i dag. Jakt av rein har hele tiden vært sentralt, og vi kjenner til flere fangstminner i fjelltraktene. I Dyregravshalle i Nore og Uvdal ser vi eksempel på en jaktmetode som ble mest vanlig i jernalder. Her ligger Hardangerviddas største sammenhengende fangstsystem av fangstgroper. Hele systemet teller opp mot 130 fangstgroper, og om vi regner med flere systemer i nærområdet, teller det over 200. Anlegget kan være fra eldre jernalder, og viser hvor viktig jakt på reinsdyr må ha vært for menneskene som levde nær fjellet.
BELIGGENHET
Dyregravshalle ligger innenfor Solheimsstulen i Jønndalen, like innenfor grensen til Hardangervidda nasjonalpark. Selve fangstsystemet i Dyregravshalle ligger øst for Skarvsvatnet, men det er også registrert fangstgroper vest for dette vannet.
BESKRIVELSE
I Dyregravshalle ligger et av de største og best bevarte fangstanleggene i Buskerud. Det er det største sammenhengende fangstanlegget med jordgravde fangstgroper på Hardangervidda. Disse jordgravne fangstgropene skiller seg i type og utforming fra de mer vanlige steinmura dyregravene som kan være noe yngre enn de jordgravne.
I hovedanlegget, som består av 107 jordgravde groper, ligger disse med kun 2–5 meters mellomrom. Gropene fordeler seg i en vifteform langs lia (-halle) som utgjør Dyregravshalle. Fangstsystemet er lagt slik at en har utnyttet de tørre moreneryggene som strekker seg fra lia og ut mot myra mot Skarvsvatnet. Dette er sannsynligvis det beste stedet å trekke for reinen. Omfanget tilsier at det må ha vært et viktig sted for fangst av rein. Noen groper overlapper også eldre groper, noe som forteller oss at anlegget nok har vært brukt over flere generasjoner.
Ser en fangstanlegget i Dyregravshalle i sammenheng med 40 fangstgroper ved Låglitunga (Dagali-Seterdalen), 60 ved Nord-Skarvet, 20 ved Ulvelilægeret, 32 ved Kruketjønne og 28 ved Langetjønne, kjenner vi til over 300 fangstgroper til sammen i dette området. Disse gropene er svært like i utforming og kan stamme fra noenlunde samme tidsrom.
Anlegget i Dyregravshalle er delvis datert, og indikerer at det har vært i bruk en gang før 600–700-tallet e.Kr. En datering til eldre jernalder er derfor sannsynlig. Store Nordmannsslepa går gjennom anlegget.
VERNEVERDI
Kulturminnene i Dyregravshalle ligger innenfor Hardangervidda nasjonalpark og representerer det største sammenhengende fangstsystemet i Buskerud. Kulturmiljøet har stor opplevelsesverdi, og kan oppleves i et relativt urørt landskap innenfor nasjonalparkens grenser. Store Nordmannsslepa går gjennom anlegget, og herfra får man raskt inntrykk av omfanget om en vandrer fra fangstgrop til fangstgrop.
Fangstanlegget er automatisk fredet. De fredete kulturminnene er avmerket på kartet.
Kulturmiljøet ligger delvis innenfor nasjonalparkområdet til Hardangervidda. Kulturmiljøet er skiltet med informasjonstavle ved Solheimsstulen.
NYTTIGE KILDER
Øyvin Bakke: Dyregravene på Hardangervidda (artikkel, 1984)
Buskerud fylkeskommune: Registreringsrapport (2011)