Kulturmiljøet er vurdert til å ha regional verdi, jf. Oversikt over verneverdige kulturmiljøer som forteller viktige deler av Buskeruds historie (Kulturminnekompasset, Buskerud fylkeskommune 2017).
Lenke: https://bfk.no/_f/p104/i46ddab40-8027-4bfe-9c21-692ab42be3fa/vedlegg-oversikt-over-verneverdige-kulturmiljoer-i-buskerud.pdf
De fleste byer og tettsteder oppsto som følge av industrietablering eller handelsknutepunkt. Det vokste fram en industri på Hønefoss på 1700-tallet som bidro til byfremveksten. Kulturmiljøet omfatter et område rundt Stabells gate – Søndre torg i Hønefoss i Ringerike. Dette området er en sentral del av sentrum og har historie som strekker seg tilbake til byens første år. Her er flere store bygårder i jugendstil med en høy grad av autentisitet i tillegg til høy arkitektonisk og kunstnerisk verdi. Industribebyggelsen ved Hønefoss bru er en viktig del av kulturmiljøet. De nybarokke jugendgavlene på utvidelsen av Hønefoss Brugs sliperi er blitt et symbol for Hønefoss.
BELIGGENHET
Kulturmiljøet omfatter deler av sentrumsområdene på Sørsida i Hønefoss i Ringerike kommune, fra Søndre torg i sør, gjennom Stabells gate til Øya i nord.
BESKRIVELSE
Hønefossen la grunnlaget for etableringen av Hønefoss. Det er kjent kverndrift tilbake til 1300-tallet, men det kan være eldre. Fossen ble også brukt til å frakte tømmer og de første sagene skal ha blitt satt opp omkring 1600. Treforedlingsindustrien ble etter hvert en stor næring og bidro til økonomiske oppgangstider på Hønefoss. Med handelsloven i 1842, som opphevet Drammens monopol som handelssted, ble handel en annen hovednæring og Hønefoss ble kjøpstad. Hønefoss fikk offisiell bystatus i 1852. Søndre torg overtok for Nordre torg som tidligere hadde vært en sentral handelsplass før bystatusen.
Med den økonomiske oppgangstiden på andre halvdel av 1800-tallet og utover på 1900-tallet, opplevde Hønefoss byvekst. Området i nærheten av Hønefossen, Stabells gate og Søndre torg ble bebygd med murbygninger som erstattet den lave trehusbebyggelsen som tidligere var i området.
¤ Jugendbyen Hønefoss
Det ble innført murtvang i norske byer i 1904. På Sørsida i Hønefoss ble dette praktisert i området vest for Kongens gate og nord for Owrens gate. Stabells gate er innenfor området.
Hønefoss er en av få byer i Norge der det ble bygd mange hus i jugendstil. Jugendstilperioden falt sammen med oppgangstid i byen, noe som resulterte i flere gode eksempler på denne stilarten. Forbildene for stilarten fantes hovedsakelig i Østerrike og Frankrike, og var i mur. Valmtak og mansardtak var vanlig. Buer og bølgende linjer med blant annet plantemotiv gikk igjen i arker, gavler, vindusomramming m.m. Mest karakteristisk er kanskje bruken av småruter i de øvre rammene i krysspostvinduet.
Stabells gate ligger utenfor det rettlinja gatenettet som kommer fram på Hans Bergs oppmålings- og reguleringskart fra 1855–1856. Dagens bebyggelse kan i hovedsak deles inn i perioder: tidlig 1900-tall og perioden rundt 2000. Her er kun bevart et par eldre bygninger, men vi har også kunnskap om eldre bygninger som i dag er borte.
¤ Stabells gate og Søndre torg
Stabells gate (tidligere kalt Ullitzhaugen) må ha vært en del av det eldste veisystemet gjennom Hønefoss. Stabells gate var det først bebygde området på Sørsida, fra midt på 1700-tallet. Dette var altså hovedgata på Sørsida. Her lå vertshus og handelshus, mens mindre bolighus var plassert ned mot elva og langs den nåværende Storgata. I 1850-åra ble det bygd flere store gårder både i Stabells gate og ved Søndre torg. Grand hotell i Stabells gate 8 er en god representant for jugendstilen på Hønefoss. Hotellet ble oppført i 1913 og er tegnet av arkitekt Magnus.
Søndre torg ble en viktig handels- og møteplass etter bystatusen i 1852. Torget ble opparbeidet og det ble reist forretningsgårder rundt torget. Wexhalgården (Søndre torg 4), oppkalt etter kjøpmann Thorvald G. Waxhal, ble reist 1887/1894 og er en av de første store forretningsgårdene på Hønefoss.
¤ Øya og Hønefoss Brug
Området hvor Hønefoss Brug ligger, kalles for Øya. Her, midt i fossen, var det opprinnelig en stor gruppe med små øyer og knauser med boliger for de som bodde ved sagbrukene i fossen.
Tresliperiet Hønefoss Brug var en svært viktig industriarbeidsplass. Bruket ble anlagt som Hønefoss Træsliperi i 1880 av Christian August Anker etter at han hadde kjøpt opp vannrettighetene i fossen. Edward Lloyd Ltd overtok bruket i 1893 og gjorde det til Norges største eksportsliperi (1909–1911). Bruket var i sterk vekst ved århundreskiftet og det vokste fram mekaniske verksteder, snekkerfabrikk, sementstøperi, steinhuggeri m.m. i tilknytning til bruket. Det ble også bygget et eget kraftverk til bruket som ga lokalene elektrisk belysning allerede i 1893. Kraftverket ga også energi til gatebelysningen i sentrum. Det ble bygd et større kraftverk i fossen i 1922.
VERNEVERDI
De fleste byer og tettsteder oppsto som følge av industrietablering eller handelsknutepunkt. Det vokste fram en industri på Hønefoss på 1700-tallet som bidro til byfremveksten. Treforedlingsindustrien på Øya la grunnlaget for at Hønefoss utviklet seg til å bli en viktig industriby. Området Stabells gate – Søndre torg ble bebygd med murbebyggelse i jugendstil på slutten av 1800-tallet og på begynnelsen av 1900-tallet. Bygningene har høy grad av autentisitet og kunstnerisk verdi. De nybarokke jugendgavlene på utvidelsen av Hønefoss Brugs sliperi er blitt et symbol for Hønefoss. Området er oppført i Riksantikvarens NB!-register.
NYTTIGE KILDER
Riksantikvarens NB!-register
Jo Sellæg: Hus i Hønefoss – byutvikling, byggeskikk og kulturminner, Ringerike kommune (2007)
Ringerikes museum, Ringerike ungdomslag og Ringerike historielag: Heftet Ringerike nr. 74, 2002