Kulturmiljøet er vurdert til å ha regional verdi, jf. Oversikt over verneverdige kulturmiljøer som forteller viktige deler av Buskeruds historie (Kulturminnekompasset, Buskerud fylkeskommune 2017).
Lenke: https://bfk.no/_f/p104/i46ddab40-8027-4bfe-9c21-692ab42be3fa/vedlegg-oversikt-over-verneverdige-kulturmiljoer-i-buskerud.pdf
Et av de tidligste skriftlige beleggene på setring i Buskerud finner vi fra 1300-tallet ved nordenden av Haglebuvatnet i Sigdal, men arkeologer har vist at eggedølene allerede på 600–700-tallet visste å utnytte de malmførende myrene i området øst for vatnet. Sporene etter nærmere 30 jernvinneanlegg og et par hundre kullgroper omkring de gamle setervollene vitner om en utstrakt førindustriell produksjon av jern og trekull i jernalder og middelalder. Trolig ble en av lederne for jernutvinningen gravlagt i den rikt utstyrte graven som på 600–700-tallet ble plassert på stranden ved Haglebuvatnet, der slepa fra Hardangervidda kommer ned til vatnet.
BELIGGENHET
Haglebuvatnet ligger lengst nord i Eggedal og ca. 42 km fra Prestfoss sentrum i Sigdal.
BESKRIVELSE
Kulturmiljøet består av Haglebusetrene, kultursti og kullgroper nordvest for Haglebuvannet, og flere jernvinneanlegg og kullgroper over veien og oppover langs elva Flenta.
¤ Jernvinneanlegg
Jernvinneanleggene ligger spredt på høyderygger og langs bekkedragene på østsiden av Haglebuvatnet og nordover til grensa mot Flå. Innenfor et relativt begrenset område er det registrert 28 jernvinneanlegg og omkring 200 kullgroper.
Arkeologiske undersøkelser har vist at det ble drevet jernutvinning her fra begynnelsen av 700-tallet til 1400-tallet. Både en eldre og en yngre ovnstype har vært i bruk. På flere av jernvinneplassene har det stått et hus eller skjul over ovnen, i noen tilfeller har huset hatt to rom. Tuftene etter blesterhusene (s.k. blestertufter) er fortsatt tydelige. Mange av jernvinneanleggene er godt bevart og lett tilgjengelige, til tross for tidlig utbygging av hyttefelt i området.
¤ Haglebumannen
Det er funnet et rikt gravfunn fra 700-tallet nedenfor Haglebusetra, like i strandkanten av vannet. Dette gravfunnet er fra samme tid som de eldste sporene av jernutvinning i området. Gravutstyret vitner om at det var en mann med høy posisjon som ble gravlagt der. Kanskje var det han som organiserte den første jernutvinningen i området.
Fra Haglebusetra går en slepe opp i fjellet over Dansarfløtin og Borgegrend til Rødberg i Nore og Uvdal. Derfra var det kort vei gjennom Jønndalen til Hardangervidda. En av ferdselsveiene fra Modum til Hallingdal gikk over Haglebu på vei mot Bromma i Nes.
Fra campingplassen nærmest vatnet og opp mot Haglebusetrene går en skiltet natur- og kultursti, der blant annet funnstedet for graven, en kullgrop og et jernvinneanlegg er skiltet. En dam for fiskeyngel fra nyere tid inngår også i kulturstien sør for Haglebusetra.
¤ Setrene
Ved nordenden av Haglebuvatnet ligger det to setervoller, som er langsetrene til nordre og søre Medalen i Nordbygda i Eggedal. På vollen til nordre Medalen er det ei seterbu, to fjøs og ei løe. På vollen til søre Medalen er det to fjøs og ei løe. Det ene fjøset har tidligere vært seterbu. Bygningene er trolig fra 1700- og 1800-tallet, de eldste kan gå tilbake til 1600-tallet. Haglebusetra er intakt med verneverdige seterhus og voller. Skriftlige kilder antyder at setringen var etablert i området allerede før år 1300.
VERNEVERDI
Kulturmiljøet Haglebu i Sigdal ligger i et jernutvinningslandskap. Dette var et av Buskeruds viktigste jernvinneområder i jernalder og middelalder. Det finnes mange blestertufter og et gravfunn i området. Dette er også et av de eldste setringsområdene som er nevnt i middelalderdokumenter (1300-tallet). Gravfunnet (skiltet i kulturstien) gir jernvinnelandskapet en ekstra dimensjon. Setervollene med gamle seterhus forteller jordbrukshistorien i området.
Flere jernvinneanlegg som ikke er innbefattet i kulturmiljøet, ligger mellom utbygde hytteområder. Disse er flere steder formelt vernet i bevaringsområder i sammenheng med reguleringsplaner. Alle kullgroper og jernvinneanlegg innenfor kulturmiljøet er automatisk fredete kulturminner.
NYTTIGE KILDER
Unni Grøtberg og Lil Gustafson: Rapport fra arkeologiske undersøkelser i 2006. Kulturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo, 2007
Jakob Johannson: Rapport fra arkeologiske undersøkelser i Haglebu Øst. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, 2010
Fylkesmannen i Buskerud og Buskerud fylkeskommune: Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i Buskerud (rapport 1999)