Kulturmiljøet er vurdert til å ha regional verdi, jf. Oversikt over verneverdige kulturmiljøer som forteller viktige deler av Buskeruds historie (Kulturminnekompasset, Buskerud fylkeskommune 2017).
Lenke: https://bfk.no/_f/p104/i46ddab40-8027-4bfe-9c21-692ab42be3fa/vedlegg-oversikt-over-verneverdige-kulturmiljoer-i-buskerud.pdf
I Buskerud kjenner vi til flere bygdeborger, eller primitive festningsanlegg, som for det meste skriver seg fra romertid og folkevandringstid 200-600 e.Kr. Bygdeborgene ligger oftest på strategiske steder, med god utsikt over landskapet rundt. I dag ser vi kun rester av enkle tørrsteinsmurer, som opprinnelig har vært forsterket med palisader av tre. Ved innsjøen Junger, midt i de store skogsområdene omkring fem kilometer nordvest for Fiskumvannet, ble det i forhistorisk tid anlagt tre slike bygdeborger. Borgene utgjør tre av de ti kjente bygdeborgene i Øvre Eiker. Kulturmiljøet har svært høy verdi på grunn av den klare sammenhengen mellom borgene, den sterke relasjon til landskapet, kulturmiljøets sjeldenhet og formidlingsverdi.
BELIGGENHET
Kulturmiljøet ligger i et kupert skogsområde, øst for innsjøen Jungers sørlige ende omkring 5 kilometer vest for Vestfossen i Øvre Eiker. Kulturmiljøet er tilgjengelig via bomveien Jungerveien, som starter ved Ormåsen boligfelt. BESKRIVELSE Kulturmiljøet inneholder totalt tre bygdeborger: Den nordligste av de tre ligger rett sør for Jungerveien, og kalles gjerne Veiborgen (ID 177498). De to andre borgene går under navnet Tvillingborgene (ID 19372), og ligger omkring 200 m sørvest for den første. Tvillingborgene og Veiborgen er atskilt av et kraftig søkk i terrenget. I tillegg går det et veifar (ID 215061) gjennom området, som ikke er fredet.
Terrenget i området domineres av koller orientert vestnordvest - østsørøst. Jordsmonnet er skrint, bevokst med glissen furuskog, lyng og mose. I søkket mellom Tvillingborgene og Veiborgen går et myrdrag med et lite bekkefar gjennom. Det er også store, relativt åpne myrområder sør for Veiborgen og øst for Tvillingborgene. Jungerveien snor seg gjennom den nordligste delen av kulturmiljøet fra øst til vest.
Junger-borgene utgjør 3 av 10 kjente bygdeborger i Øvre Eiker og skiller seg fra mange av de andre borgene på flere punkter. Borgene ligger plassert svært tett, de ligger i utmark et godt stykke unna de sentrale jordbruksområdene i kommunen i dag, og muranleggene er mindre kraftige enn flere av de andre borgene.
Bygdeborger har tradisjonelt blitt tolket som forsvarsanlegg eller kontrollposter fra romertid eller folkevandringstid. I nyere tids forskning er man blitt mer oppmerksom på variasjonen i anleggenes alder og årsaken til at de har blitt anlagt. Undersøkelser andre steder viser at anleggene har bruksfaser fra yngre bronsealder til middelalder. Mens mange primært har en forsvarsfunksjon, kan andre være kultanlegg eller til og med befestede gårder.
Fellestrekket for slike kulturminner er at de gjerne ligger på svært bratte terrengformasjoner. I dag finner vi rester av borgene i form av steinmurer eller voller av stein og jord. Som oftest er de plassert slik at de sperrer av de få mulige adkomstveiene opp til toppen av en høyde.
To pollenprøver fra myrene ved Junger-borgene viser spor etter beitedyr og dyrking av korn i området under borgenes antatte bruksperiode. Vi vet imidlertid ikke hvordan dette forholder seg til borgene, da disse ikke har vært gjenstand for arkeologiske undersøkelser.
¤Veiborgen
Den nordligste av de tre borgene, Veiborgen, har en tydelig mur på sørsiden av kollen. På nordsiden av kollen går et 6-7 meter bredt, øst-vestorientert søkk, der Jungerveien går gjennom. Det høyeste punktet på bygdeborgen ligger på 223 moh. Mot vest og nord heller terrenget bratt nedover, og her er det ingen spor etter murverk. Mot sør og sørvest er terrenget slakere. Her er rester etter en lav mur, med en samlet lengde på omkring 60 meter.
Murverket er av små dimensjoner, utrast og uten tydelige kanter. Det omkranser rundt regnet bare en tredel av platået. Det største murpartiet er mot sør, en liten murlengde også mot sørvest. Samlet lengde synes å være rundt 60 meter.
¤Tvillingborgene
Den vestligste tvillingborgen ligger på en kolle som faller bratt av mot nordøst, ned mot Jungerbekken. I sør er kollen avgrenset av en 4 meter dyp kløft, mens berget i vest heller nedover mot en myr. I øst går en 4 meter lang skråning mot en lav kam. De slakeste sidene er befestet med sammenhengende mur. Muren er i forholdsvis god forfat ning, og består av bruddstein med enkelte større blokker innimellom. Mot nordvest er en nord-sør-gående mur med en lengde på 15 meter, bredde 3 meter og høyde 1 meter. I sørvest er en nordvest-sørøstgående mur med en lengde på 45 meter, bredde 1-1,5 meter og en høyde på 0,25 meter. I sørøst er en nord-sørgående mur med en lengde på 25 meter, bredde på 3 meter og en høyde på 1 meter. Området innenfor murene er småknauset og relativt tørt.
Den østligste tvillingborgen ligger omkring 40 meter øst for den andre borgen, og er atskilt fra denne ved den tidligere nevnte lave, nord-sørgående bergkammen, som på denne siden er begrenset av et 3-4 meter dypt drag med samme orientering. I nord og øst faller fjellsiden loddrett ned mot Jungerbekken. I vest er kollen avgrenset av en av de tidligere nevnte kløftene. Mot sør og vest er hellingen slak. Her er en mur på ca. 65 meters lengde, bredde 2-4 meter, og høyde inntil 1,5 meter. I sørøst er en ca. 2 meter bred åpning. Terrenget innenfor murene er kupert. I sør er en markert knaus, der det er god utsikt østover. Langs kollens nordside går en sti som fører fra Skaraplassen til østbredden av Jungerens sørende.
VERNEVERDI
Kulturmiljøet er en god representant for en kulturminnetype vi har mange av i dette området. Det er finnes bygdeborger flere steder i Buskerud, men det er registrert flest slike kulturminner i Øvre Eiker (10 stk.). Andre kommuner med et større antall borger er Ringerike med 5 eller 6 og Modum og Kongsberg har tre hver. Antallet bygdeborger i Øvre Eiker er typisk og særegent for kommunen, og har derfor en særlig identitets- og symbolverdi. Junger skiller seg ut ved at borgene ligger så tett. Dette er et spesielt fenomen og skiller kulturmiljøet fra de andre bygdeborgene vi kjenner til.
Bygdeborgene ligger oftest på strategiske steder, med god utsikt over landskapet rundt. I dag ser vi kun rester av enkle tørrsteinsmurer, som opprinnelig har vært forsterket med palisader av tre.
Borgene har en sterk tilknytning til landskapet de ligger i, og til hverandre. Terrengformasjonen som bygdeborgene ligger på utgjør en viktig del av kulturminnet, og har vært en forutsetning for at anlegget ble plassert akkurat her. Relasjonen mellom kulturminnene og landskapet rundt er derfor svært viktig for å forstå kulturminnene. Bygde borgenes karakter og plassering gjør at de har høy formidlingsverdi og opplevelsesverdi, og landskapet de ligger i er lite berørt av nyere aktivitet. Kulturmiljøet er avgrenset med tanke på å bevare opplevelsen av kultur minnene i landskapsrommet som de er en del av.
Bygdeborgene ved Junger er automatisk fredete kulturminner. De er avmerket på kartet.
NYTTIGE KILDER
Buskerud fylkeskommune: Fagrapport for arkeologiske kulturminner og kulturmiljøer (2015) utført i forbindelse med kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Øvre Eiker kommune
Tryggve Bernt: Bygdeborgene – tid for revurdering? (2012) Masteroppgave i arkeologi, Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo