Kulturmiljøet er vurdert til å ha regional verdi, jf. Oversikt over verneverdige kulturmiljøer som forteller viktige deler av Buskeruds historie (Kulturminnekompasset, Buskerud fylkeskommune 2017).
Lenke: https://bfk.no/_f/p104/i46ddab40-8027-4bfe-9c21-692ab42be3fa/vedlegg-oversikt-over-verneverdige-kulturmiljoer-i-buskerud.pdf
Direktørboligen er en del av kulturmiljøet Hellefoss.
HELLEFOSS
Treforedlingsindustrien har hatt stor betydning i Buskeruds industrihistorie. Det har vært flere treforedlingsfabrikker i fylket, men det er få bevarte fabrikker igjen. Hellefoss i Øvre Eiker er en god representant for denne industrien og anlegget har vært i drift siden 1898. I tillegg til fabrikkbygningene, er direktørboligen og flere av arbeiderboliger bevart. Kulturmiljøet forteller både viktig industrihistorie og sosialhistorie.
BELIGGENHET
Hellefoss ligger rundt to kilometer nord for Hokksund sentrum, på den vestlige elvebredden av Drammenselva, rett ved fossen Hellefoss. Kulturmiljøet er delt opp i to delområder. Det ene delområdet omfatter fabrikkområdet og kraftverket, mens det andre delområdet omfatter direktørboligen sør for fabrikkområdet.
BESKRIVELSE
Treforedling og papirproduksjon har lange tradisjoner i Buskerud og har vært en viktig del av Buskeruds industrihistorie. Det var spesielt mange slike fabrikker i nedre del av Drammensvassdraget. Tremassefabrikker dominerte innenfor treforedlingsbransjen på 1800-tallet, men papirproduksjon overtok utover på 1900-tallet. I 1918 foregikk 44 % av den norske tremasseproduksjonen, 28 % av celluloseproduksjonen og 43 % av papirproduksjonen langs Drammenselva og dens sideelver. I alt var det 34 bedrifter i virksomhet innenfor denne bransjen. Av bevarte anlegg i dag nevnes Tofte cellulose, Follum fabrikker, Vestfossen cellulose og Hellefoss.
¤ Hellefoss papirfabrikk – produksjon siden 1898
Hellefoss papirfabrikk ligger rett ved fossen Hellefoss, som er den nederste fossen i Drammensvassdraget. Her lå gamle Hellefoss Træsliberi som ble anlagt i 1889. I 1898 ble selskapet A/S Holmen-Hellefoss stiftet ved fusjon av Hellefoss Træsliberi og Holmen Papirfabrikk i Drammen (anlagt i 1884). A/S Holmen-Hellefoss endret senere navn til Borregaard Hellefoss AS og er i dag kjent som Hellefoss Paper AS.
Papirfabrikken ved Hellefossen har vært i produksjon helt siden 1898 og er en viktig arbeidsplass i kommunen. Selskapet satset opprinnelig på avispapirproduksjon. Selskapet inngikk blant annet en kontrakt med Daily Mail i 1905 og mesteparten av produksjonen de påfølgende årene gikk derfor til Storbritannia. Fabrikken er fremdeles i drift og har spesialisert seg på produksjon av treholdig bokpapir.
¤ Fabrikkanlegget
Det opprinnelige fabrikkanlegget på Hellefoss besto av en mursteinsbygning med maskiner fra Christiania Maskinværksted, smie med spiselokale, pakkhus, stall og bestyrerbolig. Det ble oppført et brunkokeri med fyrhus og en bukkedam rundt 1900. Fabrikken har gjennomgått flere branner, ombygginger og utvidelser gjennom årene.
Det ble besluttet å flytte Holmen Papirfabrikk til Hellefoss i 1916. På den måten ble både tresliperi og papirfabrikk samlet på samme sted. Maskineriet på Holmen ble demontert og sendt med prammer til Hellefoss i 1917. Bygningene på Holmen ble revet, men en del av mursteinen ble gjenbrukt i den nye fabrikken på Hellefoss. Den nye bebyggelsen på Hellefoss lignet fabrikken som hadde stått på Holmen, men maskinsalen ble en del større. Selv om mesteparten av det gamle maskineriet ble montert slik det hadde stått på Holmen, ble det også utført en del større utskiftinger. I forbindelse med flyttingen ble det blant annet bygget en ny kjerrat som forenklet tømmertransporten vinterstid, brunkokeriet ble tatt i bruk som renseri og det ble bygget nytt fyrhus. Det gamle rensehuset ble revet.
Det ble foretatt en større ombygging i 1927–1928 med utvidelse av sliperiet, papirmaskinsalen, dampmaskinrommet og ombygging av turkinkummene i tillegg til at dammen ble forhøyet. Fabrikken er senere blitt ombygd og utvidet med nye kontorlokaler, spisesal og sanitæranlegg. Fabrikken fikk nytt renseri i 1956.
Dampkraft ble erstattet av elektrisitet for en god del av maskinene på slutten av 1930-tallet, men det var gjennom ombyggingen 1948–1953 at elektrisk kraft ble hovedenergikilden for fabrikken. Hellefoss kraftverk ble satt i drift i 1952 og ga fabrikken elektrisk kraft. Det var både billigere enn kull og gjorde at fabrikken kunne øke hastigheten på maskineriet og forbedre hastighetsreguleringen slik at kvaliteten på papiret økte. Kraftverket er senere blitt modernisert.
¤ Direktørbolig og arbeidsboliger
Direktørboligen, sørvest for fabrikken, har en spennende historie som går langt tilbake i tid. Bygningen er muligens oppført på 1700-tallet som en to-etasjes tømmerbygning med svalgang og utvendig trapp. Sognepresten for Eiker, Niels Christophers Hoen, bodde i bygningen på Nedre Hoen på denne tiden. A/S Holmen-Hellefoss kjøpte bygningen på Nedre Hoen på slutten av 1800-tallet og bygningen ble flyttet ca. 300 meter til et jordstykke som fikk navnet Hoensbakk. Boligen ble da ombygd til sveitserstil. Bygningen ble ombygd til den utformingen den har i dag i 1919.
Bygningen har vært bolig for bestyreren ved fabrikken i mer enn hundre år. Sliperibestyrer Nils Heireth benyttet bygningen som bolig fra slutten av 1800-tallet og fram til 1912. Hans enke, Marie Heireth, bodde på Hoensbakk fram til 1919. Disponent Stephansen bodde her i årene etter, og deretter Erichsen, Johansen, Halvorsen, Rusten, Engebretsen og Wang. Boligen har vært i privat eie siden 2000-tallet.
Flere av fabrikkarbeiderne bodde på Vendelborg og Dynge, men det ble oppført arbeiderboliger like sør for fabrikkområdet rundt 1920. Det ble oppført åtte boliger sør for fabrikkområdet, med til sammen 16 leiligheter. Hver leilighet besto av kjøkken, stue og kammers i tillegg til hage med 1 mål jord. Alle leilighetene hadde innlagt vann og elektrisk lys. I de tilhørende uthusene var det vedbod og utedo. Boligene er oppført i enkel sveitserstil i kontrast til den påkostede direktørboligen.
Noen få ansatte fra Holmen ble med da fabrikken flyttet til Hellefoss i 1917. Det ble vervet fagfolk fra Sverige siden det var mangel på faglærte papirarbeidere. De nye arbeiderboligene ble bosted for de nye, svenske arbeiderne og området ble derfor kalt «Vesle-Sverige» på folkemunne.
Det ble også bygget flere boliger for de ansatte ved fabrikken etter andre verdenskrig for å få tak i kvalifisert arbeidskraft og ingeniører. Boligene for funksjonærene ble bygd i nærheten av direktørboligen.
VERNEVERDI
Kulturmiljøet Hellefoss forteller historie om treforedlingsindustrien som har vært svært viktig i Buskeruds historie. Hellefoss er en av få bevarte treforedlingsfabrikker i fylket som fortsatt er i drift. Fabrikken kan vise til en historisk kontinuitet siden slutten av 1800-tallet.
Kulturmiljøet er en god representant for treforedlingsindustrien og har opplevelsesverdi og sjeldenhetsverdi. Kulturmiljøet omfatter både fabrikkbygningene og direktørboligen, og forteller dermed både viktig industrihistorie og sosialhistorie. Boligene for arbeiderne ligger sør for fabrikkområdet, men er fremstår som noe ombygd og er derfor ikke en del av kulturmiljøet.
Direktørboligen med adresse Øvre Hellefossvei 23 (gnr 79 bnr 115) er regulert til bevaring i reguleringsplan for Hellefoss boliggrend (vedtatt 2007).
NYTTIGE KILDER
Bent Ek: Fabrikken ved Hellefossen – Borregaard Hellefos 1898–1998
Øvre Eiker Kulturminneråd, Direktørvillaen på Hoensbakk
Einar Sørensen: Nedre Hoen gård, historieboka.no
Hellefoss Paper AS