Kulturmiljøet er vurdert til å ha regional verdi, jf. Oversikt over verneverdige kulturmiljøer som forteller viktige deler av Buskeruds historie (Kulturminnekompasset, Buskerud fylkeskommune 2017).
Lenke: https://bfk.no/_f/p104/i46ddab40-8027-4bfe-9c21-692ab42be3fa/vedlegg-oversikt-over-verneverdige-kulturmiljoer-i-buskerud.pdf
Langstølene på fjellet i Hallingdal forteller en viktig del av fylkets jordbrukshistorie. Trettestølane
og Nystølane i Ål er gode eksempler på stølslag i høyfjellet, med den opprinnelige eiendoms- og
bebyggelsesstukturen godt bevart. De første stølene ble trolig ryddet tidlig på 1500-tallet. Helt fra
1600-tallet har stølsvollene vært slått, og mange av dem ble oppdyrket på 1900-tallet.
BELIGGENHET
Trettestølane og Nystølane ligger rundt ei mil nord for Lia-gardane i hoveddalføret i Hallingdal, som de hører til.
BESKRIVELSE
¤ Stølene
Trettestølane og Nystølane er blant flere stølslag som ligger på høyfjellet lengst nord i Ål, rundt 1150 moh. De første stølene ble trolig ryddet tidlig på 1500-tallet. Helt fra 1600-tallet har stølsvollene vært slått, og mange av dem er oppdyrket, særlig fra midt på 1900-tallet. I dag er det over 600 dekar dyrka mark. I 2010 var fortsatt 12 støler på Trettestølane og Nystølene i drift. Dette er langstølene til gårder i Liagardane og ved Sata. Stølssameiet har et areal på rundt 17 km2, som går fra 900 moh. til over 1500 moh.
På 1700- og 1800-tallet ble det stadig flere som brukte stølene, og det ble etter hvert knapt med beite. I 1890 ble det ved et såkalt hamneskjønn bestemt hvor mange dyr som kunne beite her. I dette sameiet var det tillatt å ha 15 hester, 270 kyr og 340 småfe.
Her er en blanding av eldre og nyere bygninger. Det store innslaget av nyere bygninger kan forklares med at det fortsatt er drift på stølene. Dette er blant de mest aktive stølslaga i kommunen, og dermed også i hele fylket.
¤ Fjellkirke
Nystølkyrkja kan nevnes som et spesielt kulturminne. Dagens kirke er fra 1950-åra, men den første kirken her ble bygd i 1895.
VERNEVERDI
Trettestølane og Nystølane i Ål er gode eksempler på stølslag i høyfjellet, med den opprinnelige eiendoms- og bebyggelsesstukturen godt bevart. Store arealer er oppdyrket på 1900-tallet, samtidig som det også er en del nyere stølsbebyggelse. Dermed viser disse to stølslaga også den nyere delen av stølshistorien, som er viktig for å forstå utviklingen innenfor jordbruket i Hallingdal.