Urnes stavkirke er både den eldste og den rikest dekorerte av de 28 bevarte stavkirkene i Norge. Kirken er datert til begynnelsen av 1130-tallet, men noen av materialene er gjenbrukt og stammer fra en tidligere kirke på stedet, som ble bygd i siste halvdel av 1000-tallet. I 1979 kom Urnes stavkirke på UNESCOs verdensarvliste. Fortidsminneforeningen overtok kirken i 1881.
Kirken består av skip og kor med opphøyd midtrom. Foran inngangen er det åpen svalgang og på taket over skipet sitter en firkantet takrytter med åttekantet tårnhjelm. De bærende stolpene kalles staver, og det er denne konstruksjonen med staver festet i en horisontal bjelke oventil og en bunnsvill nedentil, som er opphavet til betegnelsen stavkirke. Stavene i Urnes har rikt dekorerte terningkapitéler, eller søylehoder. Nordportalen er særlig enestående og kommer fra den tidligere kirken på stedet. Portalen har rikt dekorerte vanger, med dyreornamenter i treskurd, som har gitt navnet til det som kalles urnesstilen.
Også inventaret er rikt. Den romanske kalvariegruppen, som henger på veggen mot koret, er fra slutten av 1100-tallet. Altertavlen er laget rundt 1690. To Limoges-staker fra 1200-tallet, som hører til det opprinnelige alterutsyret, oppbevares ikke lenger i kirken.
Kilder:
Anker, Leif: De norske stavkirkene, Oslo 2005
www.fortidsminneforeningen.no. Lest 18.11.11