Kokerihamna på vestsiden av Grønfjorden, sør forutløpet av Vasstakelva som kommer fraStemmevatn, har sitt navn fra hvalfangsten tidligpå 1900-tallet. Kokerineset var fra gammelt av denbeste ankerplassen i Grønfjorden og ble markertmed anker på gamle kart fra Svalbard, som påkartet av Gerard van Keulen 1707-1714 (LASHIPA2005:9).Her lå blant annet det flytende kokeriet ”Hecla” i1909 og Søren Zakariassen lå her med "Petrellen" i1901 for å hermetisere ishavsrøye. Hvalkokerienefra 1900-tallet har neppe etterlatt seg noe på land,men Zakariassen hadde en liten bygning her(Heclahamn) (denne skal ha stått i ca. 20 år før denble stjålet).Nede på standa er det funnet en dobbelt spekkovn,som trolig stammer fra engelsk hvalfangst på 1600-1700-tallet. I 1630 måtte engelske hvalfangereovervintre da de mistet båten hjem. De benyttettrolig stasjonen om høsten, mens de samlet matfor overvintring. I følge ”English State Owners ofFebruary 7, 1654”, hadde London Company minstto doble spekkovner på Kokerineset. I følge tyskehvalfangere lå stasjonen i ruiner i 1721 (LASHIPA2005:9; LASHIPA 2007:12). Om gravene er frahvalfangstida eller seinere er uklart.Fra den russiske overvintringsfangsten på 1700-tallet er det to-fem tufter som har gressbevokstevoller og ligger frempå kanten av terrassen.På den neste terrassen mot vest ligger åtte eller nigraver og noe som kan være fundament for etrussekors. Noen av gravene er synlige medkistebord, andre sees som steiner i overflaten. Omgravene er etter den første hvalfangsttida eller frarussiske overvintrere, er ikke kjent.I året 1824-1924 og året etter overvintret en norskekspedisjon fra Hammerfest, utrustet avengelskmannen Crown. De bodde i norske ogrussiske hytter, kanskje i Kokerihamna.Her er også tufter etter en gamme, som trolig harvært benyttet i forbindelse med norsk fangst.Flere av kulturminnene er arkeologisk undersøkteav Lashipa under ledelse av L. Haquebord og V.Starkov i 2006 – 2008 og gjenstandene frautgravningen er levert Svalbard museum.
Kulturhistorisk kontekst
Kulturmiljø med hvalfangststasjon og russisk fangst - Omfatter: Hvalfangststasjon, russetufter, gamme, graver, hamn. Område 7 Isfjorden
Hytta ved Dunérbukta er en hovedstasjon oppført i1928 av Georg Bjørnnes. Hytta disponeres ogvedlikeholdes i dag av To-takeren.
Kulturhistorisk kontekst
Fangsthytte, norsk - Omfatter: Stående fangsthytte. Område 8 Nordenskiöldland og Sabineland og deler av Van Mijenfjorden
Mohnbukta er bistasjon til Dunér, oppført avBjørnnes i 1928 og solgt til Nils Nøis i 1930. Hyttadisponeres og vedlikeholdes av Longyearbyenjeger- og fiskerforening.
Kulturhistorisk kontekst
Fangsthytte, norsk - Omfatter: Stående fangsthytte. Område 8 Nordenskiöldland og Sabineland og deler av Van Mijenfjorden
Litt sørvest for Verlegenhuken, i Rekvika, ligger enrussisk fangststasjon med en stående bygning. Einorsk fangsthytte ligger inne i det russiskeanlegget.Anlegget ble betydelig restaurert i 1993. Like vedligger russetufter fra et eldre anlegg.Av alle de russiske fangststasjonene på Svalbard erdet bare to anlegg som har stående bygninger,Rekvika og Dirksodden (på Elvetangen er det resterav flere omfar). Dette er sannsynligvis en avSvalbards eldste stående bygning. Russehytta ermålt opp av Gisle Løkken og Gustav Rossnes i 1988.Det ligger graver et stykke sørøst for hyttene.
Kulturhistorisk kontekst
Kulturmiljø russisk og norsk fangst - Omfatter: Stående russisk fangsthytte, graver, gjenstander. Område 9 Wijdefjorden
Den andre russehytta med den tømrede delenbevart, ligger på Dirksodden inne i Wijdefjorden.Hytta har senere vært brukt av norske fangstfolk,blant annet satt i stand av Oxaas i 1921 forHagerup-/Jenseneksedisjonen, av Eldor Svendsen1927-28. De bygde forrom med inngang i dendelen som har sleppveggskonstruksjon. Hytta liggerinntil tufta av enda et russisk anlegg. Det er også tograver i nærheten.27Under rundturen i 1995 ble det oppdaget at taketog bislaget var borte, men delene lå i området.Skaden må ha skjedd mellom 1991 og 1995.Sommeren 1999 ble det øverste omfar av veggenreparert, taket ble lagt på igjen og bislaget satt påplass.
Kulturhistorisk kontekst
Kulturmiljø russisk fangst - Omfatter: Stående russisk fangsthytte, tufter og graver. Område 9 Wijdefjorden
Russehytta, eller restene av denne, ved Elvetangenligger på vestsida av Wijdefjorden. Også her er ennorsk fangsthytte bygget inne i anlegget, oppførtav Claus Andersens ekspedisjon i 1912 og kalt”Ravehytta” eller ”Villa Rave”. Den tømrede delenav russehytta er bevart i flere omfars høyde.Anlegget har ikke vært gjenstand for tiltak, verkenrestaurering eller vedlikehold. Av tre delvis bevartelaftetede russehytter, en dette den mestautentiske. De tre hyttene ligger ikke langt frahverandre og danner til sammen et kulturmiljø.
Kulturhistorisk kontekst
Russisk og norsk fangst - Omfatter: Ruin av russisk fangsthytte med norsk fangsthytte (”Villa Rave”) bygd opp i ruinen. Område 9 Wijdefjorden
Gråhuken ble kalt Castlins Point av Fotherby i 1614og ble under samme navn senere kartlagt ogbeskrevet av Edge på The Muscovy Companys kartfra 1625. Hollenderne hadde sine egne navn påneset og kalte det vekselvis for Gruwen hoeck(kartografen Doncker 1655), Swarte hoeck (1662),Dorren hoeck (kartografen Blaeu 1662) og Grawenhoeck eller Flacke point (Valk og Schenk 1662,Gerard Van Keulen 1689). Selve hytta på Gråhukenble oppført av Hilmar Nøis’ ekspedisjon i 1928 somhovedstasjon, og ble kalt ”Kap Hvile”. Flere kjentepersonligheter i Svalbards historie har overvintretpå Gråhuken, men den personen som kanskjemange forbinder med plassen, er østerriskeChristiane Ritter29.Hytta er i dag tjenestehytte for Sysselmannen.
Kulturhistorisk kontekst
Fangsthytte, norsk - Omfatter: Stående hytte ”Gråhuken” eller ”Kap Hvile”. Område 9 Wijdefjorden
Elvetangen er ei hytte oppført av A/S SvalbardKullgruber i 1918 på nordsiden av Elvetangen. Denble utbedret og vedlikeholdt frem til 2010 av A.Midttømme som bistasjon.Like sør for hytta ligger en grav som ble målt innmed gps på tokt i 2011 (det er uvisst om gravenrommer et menneske eller en hund).
Kulturhistorisk kontekst
Kulturmiljø fangst, norsk - Omfatter: Stående fangsthytte, grav. Område 9 Wijdefjorden
På Krosspynten oppførte Anton Eilertsen i 1910 enhovedstasjon for reder Claus Andersen, Tromsø.Bygningen lå inntil en russetuft. Eilertsen døde avskjørbuk i 1912 og ligger begravd like ved hytta. Nyhytte ble bygd etter brann av Hilmar Nøis ogAugust Stenersen i 1922 (Rossnes 1993:134).
Kulturhistorisk kontekst
Fangsthytte, norsk - Omfatter: Stående fangsthytte, grav. Område 9 Wijdefjorden
Laksevåg i Vassfarbukta, nord for Dirksbukta er enbistasjon til Polheim. Den ble oppført av ArthurOxaas og Vainö Johansson for Hagerup/Jensenekspedisjoneni 1921. I 1926 ble pappen først tattav, men hytta ble senere reparert da brødreneSvendsen og Oxaas ikke kom fram tilNordaustlandet (Rossnes 1993:143).
Kulturhistorisk kontekst
Fangsthytte, norsk - Omfatter: Stående fangsthytte. Område 9 Wijdefjorden