Befaring 2006: Reinøya er i dag ubebodd og kirkegården er ikke lenger i bruk. Den er L-formet og omgitt av et falleferdig nettinggjerde med en jernportal mot nordøst. Kirkegården er stedvis svært overgrodd med gress, rosekjerr, og andre hageplanter som opprinnelig har vært plantet på gravene. I tillegg vokser det en del trær innenfor kirkegårdsgjerdet, for det meste rogn. Kirkegården har flere gravmerker, men også et stort antall umerka graver. Sistnevnte var særlig synlige i den sørlige delen av kirkegården der vegetasjonen ikke var så høy. Gravene framsto her som rektangulære ujevnheter på markoverflata. De eldste gravmerkene sto i den sørlige halvdelen av kirkegården. Her var de eldste gravmerkene fra 1882 og flere var fra de etterfølgende tiårene fra 1800-tallet. De yngste gravene ble funnet langs kirkegårdsgjerdet i nordøst; 1941, 1949, 1956 og 1971. Alle gravmerkene syntes å ha ei standardisert utforming. Historielaget ryddet for noen år siden en del skog fra kirkegården. Kirkegården står imidlertid nå i fare for å gro helt til med buskas om det ikke blir gjennomført flere skjøtselstiltak. Øksnes Museum har en lokal informantopplysning om at denne kirkegården i sin tid ikke ble utvidet fordi enkelte ikke ville gravlegges på denne plassen fordi det her var begravd så mange folk fra ¿fjordene¿. I stedet ble det etablert en ny kirkegård på Skogsøya, nærmere bestemt på Skavlneset i nærheten av Øksnes kirke. ¿Fjordene¿ kan ha vært en fellesbetegnelse på Romsetfjorden og Steinlandsfjorden som var kjent for å ha samisk bosetting. Fra kirkegården Reinøya har en utsikt til utløpet av begge de nevnte fjordene. Det er sannsynlig at det på denne kirkegården finnes samiske graver eldre enn 100 år.