Jutulporten. Jutulporten er navnet på en bergvegg som ligger like i lia bak Vågåmo sentrum. Bergveggen er formet som en ca 25 m høyt flate som ser ut som en buet port. Jutulporten er et kjent motiv frå Vågå, og er avbildet på tegninger av både Werenskiold og Asbjørnsen. Til berget knytter det seg en rekke sagn. I følge tradisjonen skal Jutulen ha bodd i berget rett bak Vågå sentrum. Inngangen til hans hall var selve Jutulporten. Øvre Nordheradsveg går fra sentrum av Vågåmo og opp til Nordherad. Vegen ligger rett sør for og svært nær Jutulporten. Sagnene om Jutulporten: Et av de mest kjente sagene er historien om Jehans eller Johannes Blessom fra Vågå som på veg hjem fra København på julekvelden fikk skyss hjem med en fremmedkar ¿ nemlig Jutulen, det lokale trollet som hadde tilhold inne i berget. Vel hjemme formante framandkaren Blessom om å ikke se opp om han hørte et smell. Men Blessom glemte seg. Da han så opp fikk han så at Jutulporten sto åpen i det Jutulen kjørte inn og han skjønte hva slags skysskar han hadde hatt. Som straff fikk ikke Blessom rettet opp nakken og han måtte resten av sine levedager gå med nakken i samme stillinga som da han så opp. Jehans Blessom er en historisk person som levde på 1700-talet. Sagnet framstår i dag som et personalhistorisk sagn. I følge Ørnulf Hodne, statsstipendiat i folkloristikk ved Universitetet i Oslo, har sagnet om den fremmede skysskaren flere paralleller frå andre stader i Norge (Hedmark, Vestlandet og Nord-Norge), Danmark og Tyskland. Sagntradisjonen kan ha sitt opphav i historien om Hellige Anders, en dansk helgen, som drog på pilegrimsferd til Jerusalem. Han ville ikke reise hjem sammen med de andre, men drog sammen med en fremmedkar. Han skal ha kommet fram mye tidligere enn de andre. Dette sagnet er fra høymiddelalderen. I historien om Jutulporten er sagnet knyttet til et spesielt naturfenomen. Den eldste skriftlige skildringen vi kjenne om Jutulporten er av Gerhard Schøning (Schøning 1775, side 37 - 38). Han besøkte Vågå i 1775 på sin reise gjennom Gudbrandsdalen. I følge Schøning var det i Vågå tradisjon om at en Jutul fortsatt skulle bo i berget. Jutulen skal i sin tid ha forsøkt å stoppe byggingen av Vågå kirka med fire digre steinkast. Steinene skal ha vært større enn hva fire hester kunne trekke. Jutulen klarte ikke å få steinene til å ramle innenfor den innvigde kikegården. Steinene kan fremdeles sees ved berget (5 til 600 skritt fra berget). Jutulen skal til sist ha blitt lei av dette. Schøning nevner gården Blessom. I følge lokal tradisjon skal gården være den eldste i Vågå. På gården ligger det i følge Schøning flere kjempehauger. Schøning nevner ikke møtet mellom Jehans og Jutulen, noe som kan tyde på at denne tradisjonen er oppstått senere. Historien om Jutulen og Jehans Blessom finner vi både i eventyrene til Asbjørnsen og Moe, jf. vedlegg 2. Jutulporten er også skildret av Edvard Storm. Sagnet om Jutulen og kirken har også mange paralleller; Vi kan nevne Dodisteinane på Biri i Gjøvik ¿ her skal Jutulen har prøvd å treffe Ringerike kirke, men vart stansa av sola som braut fram. Det ligg i dag to store steiner igjen etter han. Det at sagnet knyttes til den eldste kirka, bygd i middelalderen knytter gjør også at Jutulporten er det sted med tradisjon fra før reformasjonen og dermed er å regne som automatisk fredet. Det er flere element i sagnene blant annet om Jutulen, som vi også gjenfinner i både ætte- og kongesagaer fra middelalderen. Jutulen er gjerne av bergfolket, en jotne eller rise. Jutulen er et element som en trolig har tatt med seg fra den førkristne tida. Det siste eksempelet, om Jutulen og kirken, er et svært vanlig motiv i sagnene knyttet til den første kristninga, altså tidlig middelalder, og skildrer brytingen mellom hedendom og kristendom. Dessverre er de skriftlige kildene fra middelalderen svært få og mangelfulle. Overlevering av tradisjon skjedde den gang i all hovedsak muntlig. Det er derfor svært vanskelig å nøyaktig tidfeste når sagnet rundt Jutulporten oppstod. Vi finner det likevel høyst sannsynlig at segnene om Jutulporten oppstod i middelalderen, kanskje allerede i den førkristne tiden. Jehans Blessom og gården Blessom: Jehans Blessom er som nevnt en historisk person. Bonden Blessom skal ha vært en mektig mann i Vågå. Krongården Blessom i Finntryu utgjorde to fullgårder. Johannes satt som bygselsmann på begge. I 1661 skal han ha representert Vågå under hyllingen av enevoldskongen Fredrik 3. i Kristiania. Han var med å fremme krav om å avsette futen i Gudbrandsdalen, Jens Madsen. Blessom ledet det som fikk navnet det Gudbrandske opprøret. Personen i tradisjonen om Jutulen kan være den samme Jehans (Teigum 2004; 75)