Loftet er oppført med rundtømmer i furu i begge høgdene og står på klauvgrime med seks
særs grove klauver. Klauvene er forma etter eldre skikk i området og er runde. Flaka er også
halvkløyvinger uten annen bearbeiding, slik det er vanlig i østre Telemark. Første høgda har
sekskanta laftehoder, noe som oftest hører til perioden 1650-1750. Nøkkelhull for bjønnlås
og to kroklåser peker tilbake i tid og undertegnede gjetter på et byggeår omkring 1675 for
første høgda. Laftet er høg midthals med svært lange kinninger (20-40 cm) . Tømmeret er
ikke bearbeidet utover at barken er fjerna. I andre høgda er det runde novskaller og pjåla
veggtømmer. Lafter kan karakteriseres som jevnt over som litt høg underhals og sorterer i
utkanten innenfor kategorien findalslaft. Dørbladet i første høgda har middelaldersk
karakter både med hensyn til hengsleutforming (dragekjeft, gangjern forma som krampe), og fastnagla, utenpåliggende labanker. Tidligere har det vært en lafta delevegg i første
høgda.
I omfaret som stikker ut og bærer svalgangene, samt øverst i andre høgde, er det lagt inn
nyere tømmer. Dette kan muligens ha skjedd så tidlig som 1726. Dette årstallet finner vi
(trolig) skjært inn i frontsvalas toppsvill. Dersom tolkningen av "1726" er korrekt, er 2-tallet
speilvendt. Jeg ser for meg at de to høgdene på 1700-tallet har blitt bygd sammen og at
svalgangen har blitt konstruert på dette tidspuntet. Svala var opprinnelig med tiler som stod
i spor, men en gang på slutten av 1800-tallet har det blitt kledd utenpå svillene med kledning
skjært på sirkelsag.