Tuft påvist med maskinell sjakting. Det er fire tydelige steinansamlinger i tufta. Kortveggen i sørvest består av flere flate steiner stablet på hverandre. De avgrenser seg fint i en svak bue. Denne ansamlingen utgjør den opprinnelige registreringen fra 2008. I langveggen mot sørøst er det en mindre, kvadratisk ansamling flate steiner som strekker seg inn mot midten av tufta. disse fremstår også noe stablet. I midten av ansamlingen er det kun noen få steiner synlig. Rett nord for denne er det en ny ansamling steiner. De ligger på litt forskjellige nivåer, alle flatt, og tolkes som mulig gulvlag hvor enkelte partier har sunket eller kollapset litt. Kortveggen mot nordøst består også av flate steiner, men ikke stablet. Noen få deler av den nordlige enden ligger fortsatt i sjaktkanten eller under markoverflaten, men tufta avgrenser seg fint. Håndgravd sjakt gjennom kortveggen i nordøst viste et tydelige skille mellom innsiden og utsiden av tufta. Utenfor går det raskt over til rødbrun/gulbrun undergrunn, mens det på innsiden virker å være gravd ned ca. 10 cm i undergrunnen. Det ble ikke gjort noen gjenstandsfunn i og rundt tufta, verken moderne eller mulig forhistorisk, med unntak av rester av trevirke som ble funnet flere steder innenfor tufta. Steinene ligger ikke rett på undergrunnen, men litt høyere opp i stratigrafien. Basert på mangelen på funn, oppbygging og utseende tolkes tufta som mulig middelalder. Det kan ha vært et laftet bygg som ble fullstendig fjernet, kanskje flyttet. Steinrekken i sørøst tolkes som mulig tilhørende til tufta, da de består av samme type stein og de ligger på forholdsvis samme nivå i stratigrafien.