Hovedfløyens fasade mot Munkegata er nesten 60 meter lang. Hovedinngangen ligger på midten, med en fireløps trapp som leder opp til platået foran den tofløyede, rikt utskjærte hoveddøren. . Trappens øverste nivå er bueformet mot gata og har en størrelse slik at det kan fungere som en balkong mot Trondheims paradegate. Smijernsrekkverket har fru Schøllers initialer: C. C. S i midten og tallene 17 og 78, for byggeåret, innfelt i rekkverkets sidefelt. Hovedinngangen markeres også av en Midtark over gesimsen. Arken er dekorert med kongevåpen.
I fasaden er det pilastre mellom hvert vindu, noe som gir fasaden en vertikalitet. Pilastrene er en veksling mellom breie novkasser og smalere strekkfisker. Over vinduene er det en veksling mellom segmentformete og gavlformete overstykker. Vekslingene i pilastre og vindusoverstykker gir fasaden rytme. Mellom de to etasjene er det konstruert et “kryprom” med en høyde på ca 60 cm (én alen). Dette gav en ekstra stor fasadehøyde. I tillegg var det gunstig for stukktak og lysekroner i første etasje, når det ble danset i etasjen over.
Nåværende vinduer med jevn ruteinndeling, ble satt inn rundt 1860. Opprinnelige vinduer hadde krysspost.
Stiftsgårdens fasader mot gårdsplassen har takarker, slik også fasaden mot Munkegata opprinnelig hadde.
Innvendig er det kun to store midtsaler, i 1. og 2. etasje, som går tvers gjennom den 13,5 meter brede bygningen. Ellers er det en dobbel romrekke i begge etasjer. De største rommene er for representasjon og vender mot Munkegata. Mot gårdsrommet er det diverse mindre rom.
Gjennom bygningens representasjonsrom i begge etasjer, ligger dørene “enfilade” - på rekke. Når dørene står åpne, gir det et perspektiv i hele husets lengde, nesten 60 meter. Over alle disse dørene er det innfelte malerier - supraporter, som forsterker perspektivet.