I dag er Geitmyra Norges største eksisterende skolehage i drift, med et areal på 42 dekar. Skolehagen ligger sentralt i Oslo, mellom de tett befolkede bydelene Sagene, Grünerløkka og St. Hanshaugen, og utgjør et viktig grøntareal i området.
Geitmyra skolehage ble etablert i 1909. Opprinnelig ble området brukt av skolene Møllergata, Foss, Bolteløkka, Lilleborg, Sagene og Grünerløkka, med parseller tildelt de ulike skolene. I 1910 ble det plantet 150 frukttrær som alleer langs hovedveien slik at Geitmyra ble en grønn oase midt mellom arbeiderboliger og bygårdskvartaler. I 1913 ble Legernes ansatt som gartner. Han fylte bl.a. veiene mellom parsellene med grus som ble hentet fra det Rivertzke kvartal som var under oppføring. I 1916 ble det vedtatt å innføre undervisning i hagestell for de kommunale middelskolene, men dette opphørte i 1925.
Under andre verdenskrig ble mange av skolehagene brukt til matproduksjon. Forvaltningen av skolehagene ble da lagt til park- og idrettsvesenet, og elever ved alle Osloskoler måtte benytte de gjenværende skolehagene Geitmyra, Ullevål og Lille Tøyen. Etter krigen var det også stor boligmangel i Oslo, samtidig måtte flere av skolene utvides.
Historisk hadde mange av Oslos kommunale skolehager midlertidige leiekontrakter, og kommunens behov for byggetomter førte til at flere skolehager måtte flyttes eller vike for boligbygging. Geitmyra er derfor en av få bevarte skolehager fra begynnelsen av 1900-tallet som har vært i kontinuerlig drift siden den ble etablert i 1909.
Byantikvarens vurdering
Den kontinuerlige driften som skolehage og den godt bevarte grønne strukturen, gjør Geitmyra til unik skolehage i Norge med svært høy kulturhistorisk verdi.. Med sin tidlige etablering i 1909, har skolehagen i over et århundre vært en sentral del av skolehagevirksomheten i Oslo. Geitmyra har tjent som et grønt fristed for elever fra flere skoler, og representerer en viktig del av Oslos historie.
Det er begrenset hva skolehagen tåler av bebyggelse før opplevelsesverdiene blir svekket. Skolehagen bør opprettholdes som et mest mulig åpent område, med enkelte hageboder til redskap ol.
Effektiv utnyttelse av eksisterende strukturer og bebyggelse i skolehagen vil bidra til å bevare Geitmyras historiske og estetiske verdi, og dermed sikre at området kan fortsette å fungere som et verdifullt grønt fristed for elever og andre besøkende.