1917: I følge H. Johnsen lå det "På toppen av Røseberget, SØ for gården, en stor utkastet gravrøys. Den er 55 skritt i omkrets og ca. 1,5 m høy. I bunnen er det falt ned en bauta som er 1,62 m lang og 36 cm bred i roten. Den skal være utkastet før 1870".
1964: Lengst i SV: 1. Rundrøys. Tydelig i terrenget, bygget av rundkamp. Ukastet, mest i N og Ø, mens kanten er intakt i S og V. Røysen har et stort krater i toppen. I bunnen av krateret sees noen store heller som har dannet et kammer. Den største hellen er 1,6m l. Midt i krateret vokser et bjørketre. Den største steinen skal iflg ØO s 195 ha vært en bautastein og skal ha stått oppreist. D 13m, h 2m.
2009: NIKU, 2004/2009: Rundrøys Bygd av mellomstor rundkamp. Noen heller ligger I midtpartiet. D 15m, h 2m.
2022: Gravrøys. Tydelig markert, klar avgrenset. Kraftig forstyrret av plyndrings grop i senter. Her skimtes det en hellekiste. I gropa vokser det et løvtre som er halvveis dødt. Det er store partier med mose over hele røysa. Gropa, mål: 3 x 2 meter. Dybde: 1,6 meter. Mål (heller): 1,5 x 0,5 meter lang. I østre avgrensningen av røysa er det fjernet flere steiner. Røysas opprinnelige diameter er noe usikkert, trolig 14 m, da utkast omkranser gravminnet. D: 16 m. H: 2,5 m.