Aktivitetsflate fra steinalder, 49 moh. Flaten er lun og heller svakt mot sørøst, og i nord og øst gir små bergknauser/kupert terreng ly fra vind. En lavere bergknaus i vest kan ha fungert som bølgebryter. I vest, i nordvest-sørøst-gående retning går et dalsøkk som under steinalder trolig har vært en kil inn fra sjøen, som trolig er grunnlaget for aktivitetsflaten. I dag er lokaliteten og området generelt bevokst med løvtrær som eik, bjørk og spisslønn, og noen furutrær. Gress blåbærlyng og tørt løv dominerer bakkevegetasjonen. Godt båtopptrekk i sørøst.
Det ble satt seks prøvestikk på flaten, hvorav to av dem var positive med et funn i hvert prøvestikk. Begge funnene var hengslet.
Flaten fortsetter topografisk videre sørøst fra selve tiltaksområdet, men det er to negative prøvestikk i sørøst. Lokaliteter fra eldre steinalder kan ha få og spredte funn, så vi vil ikke utelukke at lokaliteten strekker seg videre sørover. På bakgrunn av funnene kan man anta at hovedaktivitetsområdet er oppe med de positive prøvestikkene, men man kan ikke utelukke, basert på topografien og datering basert på høydekoter, at aktiviteten kan ha foregått videre sørøstover. Dermed inkluderer lokalitetsavgrensingen de sørøstligste negative prøvestikkene.
Da det var dårlige innmålingsforhold i felt, ble lokalitetsgeometrien og prøvestikk 21 målt inn i felt ved RTK float, slik at de stemte overens med hverandre. De øvrige prøvestikkene ble tegnet inn på skjerm basert på avstand og retning fra prøvestikk 21. Deretter, under etterarbeidet, ble lokalitetsgeometrien og prøvestikkene tilknyttet lokaliteten flyttet 2,07 meter østover slik at det stemte overens med topografien på LiDAR.