Denne røysa tolkes som to røyser som henger sammen og ligger i ytterkanten av det som er blitt definert som Pennefeltet. Man valgte å sjakte på den østligste av de to sammenhengende røysene.
Røysa ble avtorvet med en sjakt, men det viste seg at det var en meget kompakt og sammenhengende steinsetning over hele røysa. Dette gjorde det vanskelig å lage en ren profil. Det ble også stilt spørsmål om dette kunne være en grav, siden steinen i overflate var omtrentlig samme størrelsen. Det at den hang sammen med en annen røys kan tolkes som om at det har blitt anlagt en rydningsrøys på toppen av den i en senere periode. For sikkerhets skyld, og på grunn av komplikasjonen med å lage en profil på en forsvarlig måte, ble det valgt å ikke snitte denne på like linje med de tidligere røysene. Man utvidet heller sjakten i toppen og tok et mindre prøvestikk for å få ut en prøve under steinlaget. Det var veldig lite kull i massene og røysa så ikke ut til å være dypere enn 30 cm. Det var iallfall nok kull i bunnen av røysa, mellom steinlaget og det som tolkes som steril undergrunn, til å kunne ta ut en prøve.
Resultatet av dateringen fra KP4 ble før-romersk jernalder, en av de yngste dateringene til nå.