Rundt denne røysa var steiner og masser samlet rundt et større bergskjære, men den var mer jordblandet enn steinholdig. Mesteparten av steinene stakk mer opp i torvlaget, enn i det kullholdige laget (Lag 2, se figur 17) Det kullholdige laget var også relativt tynt i forhold til tidligere røyser som hadde blitt snittet, knapt 20 cm på sitt dypeste, og var det eneste kullholdige laget. Det var derimot meget forskjellig fra massen og konsistens til de to sterile undergrunnslagen under.
Det ble tatt ut en kullprøve fra bunnlaget av det kullspettede laget i røysa (KP3). De andre lagene hadde ikke nok trekullsforekomster for en prøve.
Resultatet av dateringen fra bunnlaget ble slutten av eldre bronsealder.
Ut ifra lagene tolkes røysa som en primær hendelse i bronsealderen, hvor man har slengt på stein i mye senere perioder.