Oppføringen må sees i sammenheng med Soria Moria. Begge eiendommene er bekostet av fabrikkeier Wilhelm Arnt Blystad, og tegnet av Thorvald Astrup
Vogts gate 68-70 er en todelt bygning som ligger eksponert i krysset Vogts gate, Sandakerveien og Åsengata. Den er oppført i nyklassisistisk stil og ble tegnet av arkitekt Thorvald Astrup i 1928, for fabrikkeier Wilhelm Arnt Blystad.
Vogts gate nummer 68 har tre etasjer under et slakt saltak, samt en kjeller. Mot plassen i sør er hjørnet i første etasje avskåret, slik at andre etasje bæres av en søyle. Nummer 70 har fire etasjer og en buet avslutning mot gatekrysset i nord, kronet av en rotunde med flatt tak – tilsvarende kinoen Soria Moria. Vegglivet er stedvis trukket litt ut mot både gate og bakgård, og dette er en viktig del av det dynamiske arkitekturuttrykket. Mot bakgård er inngangsdørene skiftet, men kjellervinduene er bevart.
Bygningskomplekset har fundament og etasjeskiller i betong og vegger er i pusset og malt tegl. De aller fleste vinduene er skiftet, men i første etasje er karmene i noen tilfeller bevart og mot bakgård noen kjellervinduer.
Wilhelm Arnt Blystad (1881-1954) etablerte sin første fabrikk i Sandakerveien 52 i 1906. I den flotte villaen ble det produsert blant annet lisser, bånd og belter frem til 1939 da produksjonen ble flyttet og utvidet til Sandakerveien 35. Blystad beholdt imidlertid villaen i nummer 52 som kontor, og Soria Moria-komplekset er oppført på en parsell som tilhørte nettopp Sandakerveien 52. Blystad var en aktiv og merittert idrettsutøver, sosialt engasjert for arbeiderklassen og satt i Oslo bystyre fra 1917-28. Blystad besørget byggingen av Soria Moria kino med både bibliotek og spisested, samt gode arbeiderboliger med eget bad i nummer 68-70.
Formål og begrunnelse for vern:
Formålet med å føre Vogts gate 68-70 på Gul liste er å ta vare på en del av den kulturhistorisk viktige utbyggingen som kalles Soria Moria på Torshov. Bygningen har klare arkitektoniske kvaliteter, og den buede avslutningen mot krysset Vogts gate/Sandakerveien med rotunden i femte etasje spiller sterkt på kinoens buede avslutning i Vogts gate 64. Bygningen har bevart de fleste av sine små butikklokaler og inngangspartier, og forteller således mye om samfunnet og hvordan handel foregikk i første halvdel av 1900-tallet. Bygningen knyttes også til industrien langs Akerselva ved at fabrikkeier Blystad lot hele komplekset oppføre, for å sørge for bolig, kultur og handel for sine arbeidere. Leilighetene er gjennomgående og har to soverom og bad, og forteller således også noe om et endret syn på arbeiderklassen og deres liv.
Kilder:
Byantikvarens arkiver
Digitaltmuseum.no
Plan- og bygningsetatens arkiver
Planinnsyn.no
Snl.no