Hovedbygningen ble oppført i 1818 av sogneprest Erik Christopher Blix Rynning. Den er en to-etasjes laftet tømmerbygning med stående panel og en pilasteraktig utforming av novkassene. Taket er halvvalmet og tekket med teglstein. Inngangspartiet er plassert midt på den symmetrisk utformede langfasaden mot øst. Bygningen har smårutede
vinduer av rokokkotype med enkle gerikter og tannsnittdekorerte overstykker. Grunnplanen er i hovedsak inntakt.
Hovedbygningen må karakteriseres som en usedvanlig velproposjonert embetsbolig med arkitektoniske kvaliteter. Den er gjennomarbeidet med en rekke fint bearbeidede detaljer og bærer preg av en stor grad av autentisitet.