Fra registreringsrapporten (2021):
Anlegget fremstår som en delvis utrast steinstreng
som går skrått på tvers av elven fra Øvre Øksnavad
nedstrøms mot Skjæveland, total lengde 100 meter.
Strenger ligger på, og utnytter, en naturlig terskel av
utvaskede morenemasser i elven. Det er flere
mellomrom i steingarden som er tolket som mulige
fellepunkt(se foto under). Videre er det på landsiden
ved skjæveland synlig flere grøfter i elvebredden. Fra
Håelva er det kjent en tradisjon med graving av
grøfter for å få sideløp for ålefangst. Området med
grøftene synlig på ortofoto fra 1937 er dermed tatt
med lokalitetsgeometrien da det inngår i
fellekomplekset. Felletypologien her er vanskeligere å
si med sikkerhet. Det er et sikkert fellepunkt ved
Skjævelandssiden hvor det på ortofo fra 1937 er synlig
en relativt bred åpning for feller. Den relativt brede
åpningen, den kraftige steinstrengen og det faktum at
fellen ligger på en terskel gjør at dette kan være en
ålekiste, eller en ålegard som har blitt ombygget til
ålekiste.