Ankerveien har sitt navn etter generalveiintendant Peder Anker på Bogstad. Anker trengte en veiforbindelse mellom sine ulike industribedrifter, og anla en vei i 1791-93 mellom masovnen ved Bærums verk, via smelteovnen på Fossum ved Bogstadvannet og frem til Stanjernshammeren i Maridalen. I 1820-årene ble veien forlenget frem til Hakadals verk av Ankers svigersønn grev Herman Wedel Jarlsberg (Greveveien), bekostet av Peder Anker. Peder Anker var Norges første statsminister 1814-21.
Langs Anker- og Greveveien ble det kjørt malm, råjern, stangjern og trekull til masovnene ble stengt, i Hakadal i 1869 og i Bærum i 1872. Da overtok plankekjørerne veiene. Plankelastene ble kjørt fra bygdene til Brekkesaga ved Frysja, fraktet videre til kaia og skipet til England. Veien kom i høy grad også bøndene og jordbruket til gode.
Store deler av den gamle veien den gamle Ankerveien er bevart som turvei mellom Hammeren i Maridalen forbi Nedre Blanksjø, videre på sørsiden av Sognsvann vestover opp forbi Båntjern til området ovenfor Vettakollen stasjon. Herfra gikk den gamle veien i store trekk Båntjernveien–Huldreveien–Skogryggveien og en del av Frognerseterveien opp til Midtstuen. Ved Besserud følger den Holmenkollveien et lite stykke, før den går bratt nedover og videre i retning Voksen. Ved Golfbanen er veien stengt med bom. I Bærum fortsetter den for en stor del som turvei til Øverland, over Steinshøgda og frem til Bærums Verk.
Formål og begrunnelse for vern:
Ankerveien har hatt en sentral rolle som ferdselsåre og bindeledd mellom industrivirksomheten ved Bærums verk og i Maridalen. Langs den gamle Ankerveien, som i dag flere steder er turvei, kan man oppleve stor variasjon av kulturminner fra mange ulike tidsperioder.
Kilder:
Byantikvarens arkiv og Oslo kulturminneatlas 2000.
Oslo byleksikon, https://www.oslobyleksikon.no/side/Ankerveien
Maridalens venner, https://www.maridalensvenner.no/ankerveien.4507148-28323.html