Trefaset dyrkningslag med mulige ardspor noen steder.
Det ligger omtrent 20-30 cm med torv og matjord før man kommer ned på den yngste fasen dyrkning.
Lag 1 er fra ca. 25-36 cm og består av lys brun siltig sand. Laget inneholder noe trekull. Det ble funnet bein i kullprøver under registrering.
Lag 2 er det tykkeste laget, fra ca. 37-77 cm, og består av mørk brun siltig sand, med noe trekull. Det ble funnet flint i kullprøver under registrering og keramikk i makrofossilprøve under arkeologisk undersøkelse.
Mot bunn kommer man ned på den eldste fasen som også er den som skiller tydeligst fra de andre. Lag 3 er fra ca. 78-101 cm, og består av gråbrun fet siltig leire med noe trekull. Under dette laget er et tynt (5-8 cm) lag med silt og torv.
Undergrunnen består av blåleire utenom i østre del av området hvor dyrkningsflaten ligger over gammel myr.
Det finnes mulig ardspor og staurhull i undergrunnen sentralt i området, men strukturene var vanskelig å dokumentere på grunn av vanskelig værforhold og mye vann i undergrunnen under registrering.
Lokaliteten er avgrenset av funntomme sjakter i nordøst og sørvest, og av E39 i sørøst. Utstrekningen mot vest og nordvest er lagt langs plangrensen og lokaliteten er ikke skikkelig avgrenset i denne retningen.
Arkeologiske og naturvitenskapelige undersøkelser ble foretatt i 2024-2025 påviste en lang dyrkingshistorie på Haukås. Det var åkerbruk med dyrking av bygg, hvete og muligens også havre helt fra romertid til nyere tider. Analysen tyder på at før romertid var landskapet vått og ustabilt, og det antydes at dyrking innover i landet førte til erosjon og deponering av materiale på Haukås. Denne prosessen gjorde området til mer stabil, tørr mark. Det har skjedd betydelig jordforbedring på lokaliteten, med både innføring av jord fra utmarka («plaggen»-dyrking) og gjødsling med husdyrmøkk og husholdningsavfall. Undersøkelsens eneste gjenstandsfunn – et par keramikkfragment fra folkevandringstid – er nok tilknyttet bruk av husholdningsavfall til jordforbedring.