Ruin av kirke lengst S på neset ved Klokkersund, viet Margareta (Marite, Maria), identifiseringen tidligere omdiskutert. Sognekirke i 1430 (Aslak Bolts jordebok), kirken øde på 1500-tallet, nedlagt og revet. Materialet brukt til utvidelsen av Peterskirken (se Idnr 83932). Romansk langkirke 20 x 10 m, annen halvdel av 1100-tallet. Murverk av høy kvalitet, utvendig lys grå marmorkledning i jevnt tilhugne kvadre. Korparti påvist ved georadarundersøkelse i 2013.
MARGARETHAKIRKEN, gnr. 43 Borgund (Borgund sogn). Eldste omtale av kirke og prest er i 1309 (Marite kierche, DN XV:1), da de ble begunstiget i ridderen Bjarne Erlingssons testamente. Margarethakirken sto på (gnr. 43) Borgund. Den var en steinkirke fra andre halvdel av 1100-tallet, og den var utvendig og i samtlige veggåpninger kledd med marmorkvader. Skipet var rektangulært (20x10 m), men et separat kor lot seg ikke påvise under utgravningen i 1912. Ruinene befinner seg ”nede ved Klokkersundet”, dvs. et par hundre meter ned/østsørøst for den stående kirken (Kloster 1957:355ff). Kirkens jordegods blir ikke anført i Aslak Bolts jordebok 1432, slik som for Mathiaskirken og Kristkirken samme sted (AB s. 131, 135-6). I 1587 betegnes kirken som øde (St. Margaretæ Kirke udi Borgund […] som nu er øde, NRR II:700), og i 1632 ble stein fra ruinen benyttet til utvidelse/ombygging av St. Peters kirke (den nåværende Borgund kirke) (Kloster 1957:354ff). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)