Nils Parelisu skildrer 3 hustufter, hvor de to nordligste ligger så tett inntil hverandre at han ser på de som en tuft med to rom. Denne kaller han den nordlige tufta (N-tufta).
Parelius beskriver N-tufta som: "Nordlige tuft: samlet lengde 14,5 m, bredde på vestlig del 9 m (innvendig 4,20m). Terskelen 1,50 m bred (20-30 cm høy). Innvendig bredde på østlige del knapt 3 m - høyden, ca 0,6 m".
Kristian Pettersen beskriver i 1984 skadene på N-tufta etter gravearbeidene. N-tufta: SØ-lige veggvoll for det meste fjernet.
N-tufta var ikke synlig ved første øyekast ved registreringene i 2012. Den skulle ifølge Parelius ligge 2 m fra S-tufta. Slik den synes idag, er det nesten ingenting igjen av N-tufta. Å tolke den opprinnelige utseende utfra det som syntes i 2012, er umulig og blir veldig subjektivt. Pettersen skildrer nordveggen som intakt. Denne er ikke å finne igjen i 2012. Veggen i sørøst som skulle for det meste være fjernet, synes også å være det, men skimtes som enkeltvise steinhauger. Trolig har plantefeltet vokst over nordveggen. Det mest synlige etter veggvollene til N-tufta er sørveggen i den østlige delen, hvor en kan se tydelig at det er lagt opp stein. Innmålingene etter N-tufta stemmer ikke overens med Parelius si skisse fra 1966, noe som kommer av at det nesten ikke er noe igjen å se her.