Røysa låg like sør for røys 30. Vart utgravd i 1984 grunna fare for utrasing.
Var grovt innmålt i 1976 til 6x3 meter, og 0,2m høg.
Frå rapporten (K.Pettersen 1986):
Røysa var fullstendig dekket av torv. Etter avtorvin framtrådte røysa som en pakning av steiner som kunne ha største synlige dimensjon opptil ca 55cm. De fleste steinene var imidlertid langt mindre enn dette og ned til ca. 10 cm i største dimensjon. For det meste dreide det seg om kantrundet stein, men mer rundete steiner fantes også.
Røysas profil kan karakteriseres som lav og flat. Rett ovenfra ser den i hovedsak ut som en trekant med minste vinkel mot N. I Ø hadde røysa en relativt rettlinjet ytterkant. Største høyde lå omtrent i midtpartiet. Støste lengde ble målt til 6 m, største bredde til 3,3 m og synlig høyde 0,10-10,15 m. Det var ikke mulig å observere spesielle steinkonstruksjoner i røysas overflate. Røysresten sytes her ikk å ha synlige inngrep eller skader.
Under steinlaget øverst kom et lag med sterkt omdannet torv/sammenpakket svart mold samt lyngrøtter. Under moldlaget kom mellom steinene et ca 10-15 cm tykt lag med brun sand, iblandet ren omdannet torv. De enkelte lagene av finmasse var ofte vanskelig å se avgrensing på. Spredt trekull ble observert mange steder i haugfyllen.
Funn nr 1: Helt nede på undergrunnsgrusen kom det fram en gul osteaktig substand som rent umiddelbart ledet tankene til beinrester i et areal på 20x20 cm. Det ble tatt ut prøve.
Funn nr 2: Rett utenfor N-lige del av røysa fant en et flintstykke i omrotet masse.
Massen fra utgravningen ble planert utover skråningen ned mot grustaket. En lot noen steiner i røysas periferi mot N og Ø ligge igjen. Beviser for noen gravlegging ble ikke funnet, men den observerte gule substansen under en stein kan indikere dette.